Inntil nylig var dette relevant for andre land som kjempet for det beste i det globale hjernemarkedet. Nyhetene om hjerneflukt ble supplert med reportasjer om gjennombrudd av vitenskapelige prosjekter på et eller annet felt. Vi assosierte sjelden disse fenomenene med Litauen. Men nå er ting annerledes. I løpet av tiåret har Litauen endret seg så mye at det blir sett på som et avansert land, og når det gjelder migrasjon høres det i økende grad påstander om at med EU i alderdommen konkurrerer vi allerede ikke bare om ansatte, men om de mest talentfulle av dem. De som skaper høy merverdi ikke bare i landet, men også i verden.
Tuller du med meg? Skal du kjempe om spesialister med Tyskland eller Sverige? Dette er holdninger og frykt diktert av gammel tenkning. Jeg tror at denne mentaliteten allerede er i endring, og forståelsen av hvem vi er og hva vi kan gjøre vil bare øke.

Borte er tiden da litauere bare dro til internasjonale arrangementer som engstelige observatører eller speidere etter innovasjoner. Nå vinner studentene våre betydelige prosjekter fra NASA og andre lignende organisasjoner, alle har hørt om suksessen til litauere innen lasere, bioteknologi og andre vitenskapelige felt. Litauen er med andre ord et av de landene hvor det er noe for dyktige spesialister å gjøre. Derfor er det naturlig at bedrifter leter etter dem over hele verden – i konkurranse med andre EU-land.
Og her står vi overfor en universell ny utfordring: hvordan gjøre den arbeidsplassen ikke bare bærekraftig, men også interessant? Dagens talent vil ikke være interessert i det vanlige miljøet, han tiltrekkes av det jeg ikke engang vil kalle faglig utvikling, men profesjonelt eventyr. Hva kan jeg gjøre annerledes, mer interessant? Hva vil alt dette gjøre for meg som profesjonell? Dette er spørsmålene disse menneskene stiller seg selv. Finnes det slike jobber? i Litauen? Ja.

Bedrifter som jobber med det høyeste nivået av teknologi er anerkjent i markedene for sin unike tilnærming og innovasjon. Vitaminer i sydde klær, sunne ernæringstjenester ved bruk av mobile teknologiløsninger er bare noen få eksempler på det som for tiden utvikles i Litauen, for ikke å snakke om andre tradisjonelt innovative sektorer.

Men det er en annen side av mynten. Talentfulle litauere bestemmer seg fortsatt for å lete etter lykken i utlandet. Eller de som dro tidligere forestiller seg Litauen slik det var da de dro for mange år siden. De er avsidesliggende og lite informert om selve prosessene, de kan ikke vurdere fremdriften når de kommer på en kort ferie om sommeren eller til jul. Derfor må vi lete etter talenter blant våre egne folk, som kanskje ønsker å komme tilbake hvis forholdene var gunstige.

Det er en rekke initiativer og organisasjoner i Litauen som inviterer landsmenn til å returnere, studere og ta med familiemedlemmer hit. Utviklet konsulentsystemer på ulike plattformer. For et par år siden ble det tatt et skritt for å samle det hele. Initiativet til arbeidsformidlingen «Kanskje til Litauen» startet på en vanskelig tid – etter starten på den globale pandemien. I 2020 ble det gjennomført en sosiologisk undersøkelse av litauere bosatt i utlandet.

Det viste seg at selv 45 prosent kunne tenke seg å returnere. Det var et tydelig signal om å handle for å gjøre den intensjonen til virkelighet i fremtiden. De første trinnene var ikke enkle: vi jobbet eksternt, vi kunne ikke møte mennesker ansikt til ansikt. Men det var tid til forberedelser. Ambassadene og partnerne som bor i andre land hjalp mye ved å invitere lokalsamfunnene til å se hvordan Litauen er nå.

Senere, i løpet av møteårene, måtte jeg se overraskelsen i øynene mer enn en gang ettersom erkjennelsen gradvis økte at det hadde skjedd så mange endringer, og Litauen er ikke lenger bare et billig industriland i Øst-Europa. At her kan du virkelig skape, jobbe, tjene og leve ikke dårligere enn i et fremmed land. De som dro innså at ikke bare de, men også deres familier og barn er velkomne her. Integrasjonsprogrammer kjører allerede. Initiativet ble ytterligere forsterket av livemøter i utlandet som startet i fjor. Hver gang ble vi positivt overrasket over å se fulle saler og vi hadde alltid lengre arrangementer enn planlagt. Folk har mange spørsmål.

Mer enn 3 tusen landsmenn har allerede besøkt arrangementene våre. Vi snakket med dem i England, Irland, Spania og USA. Neste år venter møter i de nordiske landene, som etter hvert er i ferd med å bli nye attraksjonssentre for våre emigranter. Vi får ofte spørsmål om muligheten for å bo og jobbe i regionene – ikke alle ønsker å bosette seg i større byer. Vi har samlet inn mye data om forholdene i regionene, deres jobbtilbud til hjemvendte. anta Vilnius er åpenbart DEN sektorleder, og her er den Kaunas spesialiserer seg på produksjons- og ingeniørindustri, men feltet robotikk er i rask utvikling i Panevėžys, og der tilbys veldig interessante jobber med et langsiktig perspektiv.

Andre interessante ting dukket opp om holdningene til de som dro. Først tenkte vi at utsiktene til retur burde være mer relevante for litauere bosatt i Storbritannia, som kanskje ser på dette landet som en midlertidig arbeidsplass ikke så langt fra Litauen. Noen av dem har tenkt å bli der, men mange vurderer fortsatt å reise tilbake en dag. i mellomtiden USA det så ut som et sted man allerede har flyttet til for å bo, og det er ingen tanker om å vende tilbake. Vi tok feil – det bor landsmenn der som gjerne vil knytte sin egen eller sine barns fremtid med Litauen. Det er sant at deres kunnskap om landet vårt er utdatert og ikke samsvarer med virkeligheten, og hver slik kontakt er med på å danne et annet bilde.

Interessen for disse hendelsene og spørsmålenes karakter viser at vi er på rett vei, men mye mer må til før landets arbeidsmarked opplever de reelle fordelene. Det ville være naivt å forvente raske resultater her. Kommer folk tilbake? Det vil også avhenge av andre faktorer. Hvordan skal vi opprettholde og styrke etablerte relasjoner med lokalsamfunn, hvordan vil støttesystemene som er opprettet for dem fungere? Flere hundre mennesker returnerte til Litauen i fjor. De fleste av dem er fra Storbritannia og Spania. De fikk informasjon om tjenestene fra Arbeidsetaten på de møtene, og nå har de alle jobb. Barna deres studerer, de omskolerer seg hvis det er nødvendig å anerkjenne kompetansen som er tilegnet i utlandet eller rett og slett for å tilpasse seg i faglig forstand.

Det er ikke mye, men prosessen har gått fremover, så vi må fortsette å jobbe i den retningen. Vi skal gjøre det. Et spesielt viktig reisemål er Danmark, som litauere i økende grad velger for livet og arbeidet. Danskene gjør store anstrengelser for å tiltrekke seg talenter fra hele EU. I Norge utvikles mindre kvalifikasjoner ansatte fra Litauen, og våre leger, sykepleiere, sosialarbeidere og ingeniører reiser til Danmark. Dette landet kan bli en seriøs konkurrent til Litauen i fremtiden. Jeg snakker om representanter for profesjoner som vi allerede har en enorm mangel på.

Programmet «Kanskje til Litauen» er viktig ikke bare som informasjonsverktøy for landsmenn. I tillegg gis det økonomisk støtte til talenter som har returnert til Litauen. Etter å ha startet arbeidet på steder med høy merverdi, hevder de å motta betaling – som takk for at de kom tilbake, slo seg ned og skapte et bedre Litauen sammen.