Med den kvinnelige hovedrollen i filmen av Bert Haanstra Fanfare Ineke Brinkman ble rikskjendis med ett slag.
Ikke mindre enn 2,6 millioner nederlendere så filmen spilt inn i Giethoorn i 1958, noe som gjorde Fanfare til den mest besøkte nederlandske spillefilmen etter Turkish Delight. Men i motsetning til Monique van de Ven forsvant Ineke Brinkman raskt ut av syne. Hun forelsket seg i en norsk arkitekt og emigrerte til Oslo i 1960. Hun kom av og til tilbake til Nederland for en liten rolle.
Etter å ha fått tre barn, grunnla hun sin egen kabaretgruppe i Norge. Men hennes største suksess var hennes selvskrevne skuespill om tanten til den norske maleren Edvard Munch. I tillegg til Norge ble den fremført i USA og på slutten av fjoråret i Tsjekkia.
Ineke Brinkman døde 16. september i Oslo, 84 år gammel. «Hun var dødssyk, men nektet strålebehandling eller cellegift, fordi hun valgte livskvalitet,» sier Tanja Bouwman, foreleser i skandinaviske språk og kulturer ved Universitetet i Amsterdam. Tanja Bouwman bodde hos henne i ett år for å lære norsk.
Ineke Brinkman ble født i Enschede. Faren hans eide et byggefirma hvor han kjøpte tomten, tegnet og bygget husene selv. Som den yngste av tre barn ønsket Ineke å bli med i teater fra hun var 14 år.
«Etter videregående valgte hun dramaskole, men faren mente at hun først burde ta et sekretærkurs på Schoevers,» sier søsteren Nora Bresser. Hun havnet i Arnhem, hvor Teatertroppen lette etter statister. Hun meldte seg på og spilte hovedrollen som Pearl i A Summer Smoldered to Ashes i 1953–54.
Hun ble trent i Arnhem av Bernhard Droog (som også var med Fanfare ville bli stilt ut) og kunne delta på London Academy of Music and Dramatic Arts i 1956 på et stipend.
Da Haanstra spurte ham Fanfare, var hun allerede forelsket i den norske arkitekten Terje Backe, som hun hadde møtt gjennom en søster av regissøren George Sluizer. De giftet seg i 1958. Brinkman ønsket ikke å gi opp karrieren i Nederland på den tiden, spesielt da hun mottok prisen for beste kvinnelige birolle for stykket. Studere for en hånd fra Comédie de la Haye.
Hennes første barn, Peder, ble født i Nederland i 1959. Et år senere bestemte hun seg for å reise til Norge sammen med mannen sin. Tanja Bouwman: «Hun håpet hun kunne komme lett i gang. Men Norge var fortsatt et veldig lukket land på den tiden. Og selv om hun snakket språket godt, hadde hun aksent, så det var vanskelig å finne gode roller.
I Norge regisserte og underviste hun en rekke amatørteatre. Hun ville imidlertid også opptre selv og grunnla en kabaretgruppe i 1977. «Det var noe helt nytt. Kabaret var ukjent i Norge, forklarer Bouwman.
Hun prøvde igjen i 1983 i Nederland, hvor hun bodde et år på Prinsengracht. Hun spilte for TV Apolloen av Bellac og serien Spade eiendel. Men han savnet familie og venner i Oslo. Der hadde hun et lite teater hjemme, hvor hun holdt forestillinger. Dronning Sonja kom også dit en gang.
En stor tragedie var sønnen Peders død av kreft, da han nettopp hadde fylt 50 år. Terje døde i 2011. – Hun angret aldri på at hun dro til Norge, sier søsteren. «Hun trodde hun hadde levd et lykkelig liv.»
«Moren min så seg aldri tilbake. Går alltid fremover, sier datteren Bente Backe. Ineke Brinkman kremeres mandag.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
/s3/tark/images/NH/200905/18/1090887.jpg)
