«Etter hvert løp har vi håp. Men håp gir liv! – Litt filosofisk, eller i det minste optimistisk, gir Sébastien Loeb ikke opp etter to av ti runder av verdensmesterskapet i rallycross.

Tilbake til disse «sprint»-løpene etter en lang pause etter tilbaketrekkingen av Peugeot i 2018, forventet ikke førtitallet å knuse alt fra de første løpene heller.

«Det tilsvarer vårt nåværende nivå»

Ved rattet til sin nyfødte elektriske Lancia Delta må han både lære seg kodene for faget på nytt og mestre den nye teknologien. Ingen liten prestasjon mot rallycross-spesialistene, alle fra nord.

Denne helgen i Norge hadde imidlertid Loeb en god følelse. Hans første runder på Hell-banen på fredag ​​var oppmuntrende. «Vi kom nærmere de andre under fri trening, en tidel av flokken mens vi var en andre i Portugal,» sier han.

Men på slutten av den første løpsdagen, lørdag, var han på 6^e foreløpig rangering, etter å ha oppnådd sitt beste løpe under superpolen, med en 3^e tid. I løpet av de to første løpene kom han tilbake til rekkene (5^e deretter 6^e ). En trend som ble bekreftet søndag med de to siste kvalifiseringsheatene, semifinalen og finalen, som han kvalifiserte seg til, men som han endte på sjette- og sisteplass.

«Det er det samme som i Portugal», sukker han. Etterpå er vi ikke så langt unna de andre. Mange ting spilles på startposisjonen. Strategien er mindre komplisert enn den gang. Med forbrenningsmotorer måtte du styre kraften, girkasseforholdet, clutchens stikkpunkt… Kort sagt, det var muligheter for å gå glipp av eller gjøre en liten forskjell. Der, med det elektriske, bestemmer ingeniørene seg for den ideelle kraften. Vi slapp håndbremsen og la i vei. Alle er i stand til å gjøre det. Så når du starter som nummer fire på rutenettet, har du svært liten sjanse til å komme øverst i det første hjørnet…»

Dette er grunnen til at den ni ganger verdensmesteren i rally fortsatt har holdt seg i bakgrunnen sammenlignet med skarp konkurranse. «Vi er nesten med i kampen, ikke langt fra Hansen og Grönholm-sønnen, det er veldig nært, men vi mangler fortsatt noe. Til slutt er vi mellom 4 og 6, som tilsvarer vårt nåværende nivå. »

Etter turen til Trondheim er tilbakemeldinger uvurderlige. – Ting begynner å rydde opp. Vi forsto at bilen vår er litt vanskelig å kontrollere, den er ganske nervøs. »

Eller helt motsatt av Volkswagen Polo til svensken Johann Kristoffersson, vinner av åpningsetappen i Portugal og fortsatt uslåelig i kongeriket Norge.

«Han er superkyndig, selv når han gjør en feil, koster det ham ikke dyrt. Den kommer over i en sving, den kommer rett ut. Føreren er skarp, bilen supersmidig. Det er det vi prøver å gå etter! »

Neste steg om to uker i Sverige. Med om mulig en plass på pallen å søke. «Ja, håp gir liv», avslutter han med et stort smil.