Aleksandra Pucułek: – Vi har allerede skoler uten lekser, og ikke bare i ditt tilfelle
skole, men hele kommunen. Hvor kom ideen fra?

Bogumiła Lewandowska-Siwek, ordfører i Baranów-kommunen (Voivodskap Stor-Polen): – Hjemmefra. Jeg har tre barn som jeg var ganske tålmodig med. Men da jeg satte meg ned for å gjøre lekser med dem, ga nervene etter. Nå er de voksne, men de minner meg likevel om dette: «Mamma, du ropte aldri til oss. Bare i timene.» Det ble flere og flere av disse oppgavene, de måtte gjøres raskere og raskere. Vi hadde ikke tid til å snakke om grunnleggende, hyggelige ting som: hvem er vennen din, hva skjer på skolen, vi satte oss bare ned for leksjoner.

Min yngste datter gikk i matematikk på videregående skole. Hun hadde syv timer matte i uken, og da dro hun likevel hjem og fortsatte å studere matte. Læreren hevdet at hun ikke hadde tid til å forklare stoffet for elevene fordi hun hadde et program å gjennomføre. Jeg er utdannet siviløkonom, så jeg ville satt meg ned med datteren min og prøvde å hjelpe henne med å gjøre lekser og løse oppgaver. Alle barna i klassen min gikk på veiledning, og jeg ville bevise at jeg klarte det uten. Jeg kunne ikke gjøre det, så jeg måtte registrere henne for veiledning.

Så fort jeg ble ordfører tenkte jeg umiddelbart at dette måtte endres. At alt skal foregå på skolen, for der kan eleven spørre læreren om det han ikke forstår, og læreren vil kunne forklare temaet for ham. Jeg måtte bare finne regissører som ville tro på det og oppmuntre ideen min
lærere. Ikke etter ordre.

Fant du det?

– Ikke umiddelbart. På den tiden hadde jeg ikke regissører som kunne klare det. Jeg måtte vente i fire år.

Fire år?

– Ja, valgperiodene til de som satt var i ferd med å ta slutt og i noen tilfeller utnevnte jeg nye. I tillegg var det utdanningsreformens tid. I Mroczenie, en by i kommunen vår, var det etter avviklingen av ungdomsskolen bare barneskolen igjen i bygningen, så det ville være lett å stenge skolen og overføre barna til våre andre barneskoler. Men det var på denne barneskolen lærerne jobbet utmerket. Det var teater, matlagingskurs og forskjellige idretter. Regissør Andrzej Tyra var ikke redd for innovasjon, så jeg foreslo først ham at han skulle prøve å undervise uten lekser med lærere. Og han tok denne oppgaven.

Hvordan så det ut?

– Jeg snakket om drømmene mine, og regissøren snakket om hvordan det kan gjøres.

Så han nærmet seg det med forsiktighet?

– Med tanke og med hode. Og med rette. Han analyserte nøye hvordan det skulle organiseres og hvordan lærere ville se det. Han arrangerte demonstrasjonstimer og snakket med foreldreutvalget, fordi foreldrene må vite at de også har innflytelse på det som skjer på skolen. Han gjennomførte en spørreundersøkelse blant studenter.

Hva var de første reaksjonene til hver av disse gruppene?

– Elevene var overlykkelige. Foreldrene godtok sakte men sikkert denne løsningen. Lærerne tok opp temaet, men det var en bindingstransaksjon. Jeg måtte tenke på hva jeg kunne gi dem mot at de ikke ga barna lekser. Og jeg ga hver klasse en ekstra time med polsk, matematikk og engelsk.

Betydning?

– På 1.-3.trinn skal barna trene på hendene, skrive og lese. Det er ikke mye, barnet klarer det selv, så vi har ikke endret noe her. Men fra fjerde til åttende klasse, da det ble mer og mer stoff og lekser, la jeg inn en time ekstra i uken i de tre hovedfagene på hvert trinn. Det betyr at fjerde-, femte-, sjette-, sjuende- og åttendeklassinger blir lenger på skolen tre ganger i uken. Kjerneplanen er så overbelastet at det var umulig å gjøre noe annet. Elever og lærere får tid til å gjøre det som skulle gjøres hjemme.

Hva sier lærerne?

– De er glade for i den lille byen vår er det et stort problem med timer. Da jeg la til ytterligere polsk, matematikk og engelsk, fikk lærerne fulltidsstillinger.

Hva med fysikk, kjemi eller geografi? Det er ingen ekstra timer for dette. Gir lærerne lekser om dette?

– Men hva er det å studere og hva annet å ta med hjem? Datteren min lærte utenat alle hovedstedene i landene, og hva betyr det for henne i dag? Hun gikk på jusstudiet, men der brukte hun aldri denne kunnskapen. I dag, hvis du vil sjekke hovedstaden i et gitt land, kan du gjøre det på et halvt minutt på nettet.

På skolen lærer vi hvordan man lærer. Husarbeid er unødvendig for dette. Det viktigste er å formidle kunnskap godt på skolen. Ja, barn har prøver og quiz å forberede seg til, men de har ikke lekser. Også innen fysikk, kjemi og geografi. Hvorfor huske eller kopiere noe til en notatbok som er lett tilgjengelig på hver smarttelefon. Det gir ingen mening, la kunnskapen deres være i hodet, ikke skrevet ned på papir.

Må kommunen betale for tilleggstimer?

– Ja, kommunen legger til PLN 11,6 tusen for ekstra leksjoner fra sitt eget budsjett. PLN per år for én klasse. Skolen har én klasse i hver aldersgruppe, noe som betyr 58 000 elever. PLN for én skole.

Hvor mange skoler er det i kommunen?

– Vi har fem barneskoler. Det er ikke flere lekser i dem alle. To år etter at jeg introduserte endringer i skolekomplekset i Mroczenie, foreslo jeg de andre direktørene å innføre endringer i dem også. De har allerede sett at det fungerer bra og er overbevist om ideen. Jeg la til ekstra timer for alle. Så totalt betaler vi PLN 290 000 ekstra. PLN per år.

Men det er ikke mye penger i forhold til fordelene. Jeg sparer ikke på skolen.
utdanning og sport er grunnlaget for meg. Barn lærer karakterstyrken, bygger opp selvtillit og motivasjon og utvikler seg gjennom kroppsøving. Derfor har vi bygget fire idrettshaller, idrettsutøvere kan spille håndball, badminton, tennis og prøve ulike disipliner. Kanskje jeg ikke bygger en vei, men jeg vil heller gi den til barna fordi det er fremtiden vår.

Derfor kjøpte vi doble bøker til dem. Noen er på skolen, andre hjemme. Barn bærer ikke lenger vekter. De trenger ikke bære notatbøker, fordi de ikke har lekser, eller bøker, fordi de har to sett. Hvis de vil studere til en prøve, har de en annen hjemme.

Nå, etter at det har gått fem år siden pilotprogrammet ble innført på den første skolen, hvordan vurderer elever, foreldre og lærere endringene?

– Barns læringsresultater er bedre sammenlignet med tidligere år. Vi ligger på tredjeplass i distriktet når det gjelder eksamensresultater i åttende klasse. Foreldre ser at utdanningsnivået ikke synker. De protesterte aldri en gang eller ba om å få gå tilbake til husarbeid. Vi har flere og flere studenter fra nabolandet Kępno nettopp fordi systemet i landet vårt er annerledes. Elevene liker det også veldig godt, selv om jeg skjønner at de kan få et sjokk når de kommer på videregående.

Hva med lærere og rektorer? Tenk deg at 1. september introduserte rektor Tyra i Mroczenie en annen endring: lærere gir ikke elevene «1-er», men skriver «forbedre deg selv». Førsteklassinger tok motet fra barn, spesielt ambisiøse, så det er flott at en slik endring har skjedd. Alle skoler har også uniformer. Og fellesrom slik at barna kan studere i fred og spørre lærere om noe de ikke forsto i timen. Alle elever har lunsj tilberedt på skolene, ikke servert.

Hvor kommer økonomens interesse for utdanning og endringsvilje på skolen fra?

– Fra observasjon. Jeg reiser mye og ser at ting er annerledes andre steder. Når jeg drar til utlandet spør jeg først om skoler. I år var jeg med venner i Norge og Nederland. Hvis barna fikk tildelt noe der, var det ett ark å fylle ut for hele uken. To matteoppgaver, to polske oppgaver, det tok dem 15 minutter.

I Norge og Nederland snakker barn engelsk allerede i 10-11-årsalderen. De stammer her fordi vi lærer dem tider og komplisert grammatikk, uten å snakke. Vi mangler også grunnleggende klasser som å sy en knapp, stoppe, spikre – tekniske klasser som øver på manuelle ferdigheter.

I Nederland gikk barn allerede i midten av august. Men ikke kledd i formelle klær og kun for å samle timeplanen. De hadde integreringsmøter. De dro for eksempel på turer til skogen og lærte det grunnleggende om biologi. Så jeg har allerede annonsert i kommunen at neste år den 1. september blir det ingen hvite skjorter og ingen sløsing med tid.

På samme måte skjønner jeg ikke hvorfor det i begynnelsen av juni, når karakterene gis, ikke er barn på skolen, selv om det fortsatt er tre uker til slutten av året? Ville det ikke vært bedre å spre arbeidet jevnt og ikke forhaste seg med materialet over de foregående månedene? Utdanningen vår er snudd på hodet. Vi gikk tilbake, spesielt etter avviklingen av ungdomsskolene, som fungerte veldig bra.

Tror du det ville være mulig å implementere det du har gjort i kommunen din i hele Polen?

– Det kan selvfølgelig være sånn overalt. Alt går fremover. Vi må også transformere utdanningen vår, ikke holde oss fast i de gamle rammene og skade barn. Men mye må endres hos foreldrene, for de er ofte vant til det de hadde på skolen.

Og da du hørte kunngjøringen om å eliminere eller begrense husarbeid under stortingsvalget, hva tenkte du?

– At jeg var foran virkeligheten.

Kilde: Radio ZET

Ikke gå glipp av det