Schengen-området, som omfatter 26 medlemsland i Den europeiske union og de fire Schengen-assosierte landene – Island, Liechtenstein, Norge og Sveits – har nå fått et nytt informasjonssystem.

I kraft fra tirsdag 7. mars beskrives det nye oppdaterte systemet, SIS II, som det «største informasjonsutvekslingssystemet for sikkerhet og grensestyring i Europa». EU-kommisjonen forklarer i en pressemelding at dette nye systemet gir informasjon om ettersøkte eller savnede personer, tredjelandsborgere uten lovlig oppholdsrett i Unionen og tapte eller stjålne gjenstander. Det oppdaterte Schengen informasjonssystemet (SIS) regnes også som grunnlaget for det mest avanserte grensestyringssystemet i verden.

SIS II slutter seg til Entry/Exit System (EES) og European Travel Information and Authorization System (ETIAS), forklarer EU-kommisjonens interoperabilitetsarkitektur. SIS II, som for tiden er i ferd med å bli forbedret, vil snart inkludere nye kategorier av varsler og biometriske data. Disse inkluderer håndflateavtrykk, fingeravtrykk og savnede personers DNA-poster, samt tilleggsverktøy for å bekjempe kriminalitet og terrorisme.

Også ifølge EU-kommisjonen er denne oppdateringen viktig, siden den også vil tillate forebyggende varsler for å beskytte sårbare mennesker og fastslå irregulær migrasjon. Disse oppdateringene tar sikte på å gi nasjonale myndigheter mer fullstendig og pålitelig informasjon for å forbedre sikkerhet og grensestyring i Europa.

Hva er Schengen informasjonssystem (SIS)?

SIS ble opprettet i 1995 etter avskaffelsen av indre grensekontroller i EU. En første vurdering av systemet, utført i 2016, identifiserte muligheter for å forbedre effektiviteten og effektiviteten ytterligere, med mål om å bedre håndtere stadig mer komplekse sikkerhetsutfordringer.

Målet med Schengen informasjonssystem II (SIS II), ifølge dets designere, er å tillate medlemsstatene i Schengen-området å etablere en felles politikk for å kontrollere innreise til Schengen-området og dermed lette den frie bevegelsen for sine statsborgere samtidig som bevare den offentlige orden og sikkerhet.

Systemet var gjenstand for 6,6 milliarder søk eller forespørsler fra medlemsstatene i 2019, en økning på 8 % sammenlignet med 2018. Hovedmålet med databasen er å sikre et høyt sikkerhetsnivå i Schengen-statene i fravær av indre grenser kontrollerer, ved å la kompetente nasjonale myndigheter, som politistyrker og grensevakter, gå inn og konsultere varsler om personer eller gjenstander.