Som forberedelse til det nye akademiske året, i den siste uken av sommeren, samlet det internasjonale fellesskapet av kriminologer seg i Vilnius. 27.-29. august arrangerte forskere ved Institutt for kriminologi ved Det filosofiske fakultet ved Vilnius University (VU FsF) sammen med Association of Lithuanian Criminologists den 52. European Group for the Study of Deviance and Social Control (EG)-konferansen «Technologies of Underpression» and Resistance», som samlet deltakere fra Storbritannia, Italia, Hellas, Tyskland, Norge og andre land. I tillegg til teknologiens innflytelse på menneskers liv og sikkerheten til samfunn, ble temaer som grønn og kulturell kriminologi, som ennå ikke er mye diskutert i Litauen, diskutert, og mye oppmerksomhet ble viet til problemene med teknologi og byer. .

EG-konferansen, som arrangeres hvert år i et annet land, fant sted i Litauen for andre gang etter en pause på mer enn tjue år. Globale stjerner av kriminologi holdt presentasjoner i Vilnius: pioneren innen grønn kriminologi, professor Nigel South ved University of Essex (UK), en av skaperne av kulturkriminologi, professor Keith Heyward ved Københavns Universitet (Danmark) og den autoritative representanten i kriminologisk etnografi, professor Dina Siegel ved Universitetet i Utrecht (Nederland).

Ifølge en av pionerene innen litauisk kritisk kriminologi, VU FsF-professor Aleksandars Dobrynin, handlet det om hvordan man kan forhindre den teknokratiske, dehumaniserte fremtiden til byen og skape et trygt, menneskelig og levedyktig miljø.

EG, som står for Critical Criminology, ble grunnlagt i Firenze, Italia i 1973. I dag er det et internasjonalt nettverk av mer enn 1000 medlemmer av akademikere, praktikere og aktivister som arbeider for sosial rettferdighet, offentlig ansvarlighet og reduksjon av fengselsbefolkningen. Det er verdens største forum for kritisk kriminologi, som fremmer kritisk analyse og bygger bro mellom teori, politikk og praksis.

«Vanligvis snakker vi i kriminologien om de som begår forbrytelser, sjeldnere – om ofrene for forbrytelser. Det er imidlertid verdt å tenke på hva vi kaller forbrytelser og hvem som er ansvarlig for at ett avvik, eller avvik fra normene, blir en forbrytelse og er kriminalisert, mens den andre ikke er det,» sier prof. A. Dobrynin.

– Et klassisk eksempel er de såkalte hvitsnippforbrytelsene begått av representanter for store selskaper – den politiske eller forretningsmessige eliten, fortsetter forskeren. – Tilbake i 1948 analyserte Edwin Sutherland, «faren» til amerikansk kriminologi, som ga ut boken «White Collar Crime», de ulovlige aktivitetene til flere hundre selskaper i «gråsonen». Han viste at bare en liten prosentandel av deres ledere var strafferettslig ansvarlige for alvorlige brudd, og spurte hvorfor strafferettssystemet vanligvis er interessert i forbrytelsene til representanter for de lavere klassene, hvis fare for samfunnet er uforlignelig lavere enn de registrerte «hvite- krage» brudd innen næringsliv, administrasjon eller politikk?»

Kritiske kriminologispesialister samlet av EG analyserer ikke bare faktorene for kriminell atferd, men også sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle aspekter som kan generere definisjoner av forbrytelser og forme moderne former for sosial kontroll og straffepolitikk. Kritisk kriminologi legger vekt på maktens innvirkning, eliter på strafferettspleien generelt – det som kalles kriminalitetens politiske økonomi – og ser etter svar på hvordan vi som demokratisk samfunn kan kontrollere disse prosessene.

Et av de populære temaene i dagens kritiske kriminologi er grønn kriminologi, som ifølge prof. A. Dobrynina, den er ennå ikke utviklet i Litauen, selv om vi har problemer innen økologi. Derfor var rapporten til N. Sør, en fremtredende representant på dette feltet, lest på konferansen «Killing the planet one day at a time: Everyday Ecocide and the call for planetary justice» spesielt relevant. Problemene med grønn og kulturell kriminologi ble kombinert av D. Siegel i rapporten «Kamelløp – kriminalitet, sport og teknologi». D. Siegel holder forresten også forelesninger for studenter ved kriminologiprogrammet undervist av VU FsF.

Det ekstremt relevante temaet byplanlegging og nye teknologier ble diskutert av K. Heyward, en av de mest kjente representantene for kulturkriminologi, i rapporten «Criminology and the smart city paradigm: «preventive technical imaginary» or «Techclash» vector?» ).

Ifølge prof. A. Dobrynino, vi snakker hovedsakelig om brudd begått av enkeltpersoner på Internett, og IT-selskaper blir sjelden flyttet. Men følger de alltid juridiske og etiske normer? Begår de ikke brudd med mye større konsekvens under dekke av makt?

«Teknologi kan bidra til offentlig sikkerhet, men spørsmålet er til hvilken pris.» Siden antikken ser vi hvordan representanter for ulike kulturer har forsøkt å løse dette problemet fra ulike teoretiske og ideologiske posisjoner. Imidlertid er det universelle aspektet, uavhengig av teknologinivået, om vi bruker det som et middel eller om det blir slutten og vi blir teknologiens middel. Noen ganger legger vi ikke engang merke til hvordan vi krysser grensen: teknologi tjener oss ikke, men vi er slaver av den», begrunner kriminologen.

Å ta mulighetene som teknologien gir som en gitt er farlig, men den andre ytterligheten – å avvise teknologi fordi den utgjør en risiko – er heller ikke et alternativ: teknologi er en del av vår kultur og samfunn.

«En kritisk tilnærming er spesielt nødvendig her. På vår konferanse kan vi ta opp disse spørsmålene og diskutere dem åpent – noen ganger uten å hakke ord. Slik bør debatten være, fordi vår ambisjon er en trygg, human og levende fremtid. Strukturen i Europeisk gruppe er demokratisk – hvert land har sin egen koordinator, ikke-statlige organisasjoner kan også være medlemmer. Konferansene er åpne for unge mennesker som kan diskutere med professorene på et likeverdig grunnlag fortsetter samarbeidet vi startet for flere tiår siden. Denne konferansen i Litauen ble initiert og organisert av VU FsF førsteamanuensis og nåværende EG-koordinator Maryja Šupa med et team av VU FsF unge doktorgradsstudenter og studenter i kriminologi, sier prof. A. Dobrynin.