Det første skrittet i den totale freden som den colombianske presidenten Gustavo Petro lengtet etter, gjenopptok offisielt forhandlingene med den ytre venstre geriljaen i National Liberation Army (ELN). De hadde vært suspendert siden 2019. Det var fra Caracas at gjenstarten av de offisielle samtalene ble annonsert tirsdag 4. oktober på slutten av et møte mellom en regjeringsdelegasjon, ledet av høykommissæren for fred, Danilo Rueda, og to historiske og gråhårede ELN-kommandører, Pablo Beltrán og Antonio García.

«Den nye politiske konteksten i Colombia gjør det mulig å gjenoppta de avbrutte forhandlingene, sa Mr. Garcia. Vi vil tro at det skjer en endring i regjeringens fredspolitikk. » Og husk det «Fred går ikke bare gjennom våpen, det betyr å adressere årsakene til konflikten, nemlig ulikheter, mangel på demokrati og ulikhet.». At den første venstreorienterte presidenten i landets historie kom til makten 7. august endret situasjonen. Mr. Petro, som var en gerilja i sin tidlige ungdom, er også overbevist om at årsakene til volden må angripes. Han lovet å innlede forhandlinger med alle de væpnede gruppene som er tilstede i territoriet. Et lovforslag presentert i kongressen ønsker å gjøre fred til en statspolitikk.

Innvilget forskjellsbehandling

Den korte felleserklæringen lest i Caracas spesifiserer at Norge, Venezuela og Cuba vil være garantister for denne nye fasen av forhandlingene med ELN. Et verifikasjonsoppdrag fra FN og den katolske kirke vil også være til stede, som«spesielle gjester». Alle ble takket for sitt «urokkelig forpliktelse til fred». Stedet for forhandlingene er ikke spesifisert. Kommandør Antonio García antydet at de ville bli holdt «alternativt» i ulike hovedsteder. Spania og Chile hadde tilbudt.

Grunnlagt i 1964, i kjølvannet av den cubanske revolusjonen og frigjøringsteologien, har ELN lenge vært sett på som en liten geriljagruppe ved siden av de revolusjonære væpnede styrkene i Colombia (FARC), født samme år og demobilisert i 2016. Organisasjonen, som er oppført som en terrororganisasjon av Washington og Brussel, har nå mellom 2500 og 4000 medlemmer. I flere regioner, fra departementet Arauca i nordøst, til Cauca i sørøst, har tilbaketrekkingen av FARC faktisk latt feltet stå åpent for «eleños» før «dissidentene» vender tilbake til stykket. Dissidentene er eks-FARC-geriljaen som har overtatt maquis. Gjenger i mafiaens tjeneste og andre «neoparamilitære» mafiaer blomstret også etter demobiliseringen av FARC. Målet om fred er med andre ord ambisiøst. Som alle andre væpnede grupper lever ELN av narkotika- og gullsmugling, kidnapping for løsepenger og utpressing. Men, sterk i sin historie og i sin politiske karakter, krevde «den eldste geriljaen i Latin-Amerika» en differensiert behandling.

Du har 48,95 % av denne artikkelen igjen å lese. Følgende er kun for abonnenter.