Denne 1^eh juni åpner debattene rundt et nytt direktiv i plenum i Europaparlamentet, den CSDD-direktivetTil bedriftens bærekraft due diligence. Ideen: å forplikte store selskaper til å forhindre sosiale og miljømessige risikoer knyttet til deres virksomhet. Prosjektet ble lansert i februar 2022 av EU-kommisjonen, og har siden blitt validert av Rådet for Den europeiske union, selv om frivillige organisasjoner anklager medlemslandene for å ha gjorde teksten mindre restriktiv enn den opprinnelige versjonen. Han fikk en gunstig mening den 25. april i stortingskomiteen «Juridiske saker».

Ideen ble delvis tatt opp av Frankrike, som siden mars 2017 har vært en pioner når det gjelder rett til årvåkenhet. Unik i verden, den lov knyttet til aktsomhetsplikten til morselskaper og bestillerselskaper, også kjent som «loven om multinasjonale selskapers aktsomhetsplikt», har inspirert mange land som Tyskland, Nederland og Norge.

Er i den franske teksten bekymret for bestillerselskapene med registrert kontor på fransk territorium, med mer enn 5000 ansatte i dem og i deres direkte eller indirekte datterselskaper. Plikten berører hele verdikjeden: forretningspartnere, underleverandører og leverandører som de har et etablert forretningsforhold til. I denne sammenheng gis selskapet en ansvar for fremtiden, ex ante. Hun må ikke fastsette men Å GJØRE. Dette er f.eks. oppdage og forhindre systemisk skade.

Denne loven resulterer særlig i etableringen av en årvåkenhetsplan årlig, i samarbeid med interessenter. Den må omfatte forebyggende tiltak som risikokartlegging, prosedyrer for regelmessig vurdering av situasjonen til datterselskaper, underleverandører eller leverandører og hensiktsmessige tiltak for å redusere risiko eller forhindre alvorlig skade. Det må også etableres en varslingsmekanisme og et system for overvåking av tiltakene som er iverksatt for å vurdere deres effektivitet. Loven har dermed sterk innvirkning på driften av innkjøpsavdelingene til store selskaper og har som mål å fremme spredning av sosialt og miljømessig ansvarlig (CSR) praksis blant leverandørene.

Brussel overtar fransk lov

Den europeiske teksten vil også ha som mål å fremme bærekraftig og ansvarlig bedriftsadferd når det gjelder menneskerettigheter og miljø gjennom deres globale verdikjeder. Direktivet, når det er vedtatt av parlamentet og transkribert innen de tjuesju (fristen for å gjøre det er to år), vil gjøre det mulig å holde EU-selskaper sivilt ansvarlig dersom et brudd på menneskerettigheter eller miljøvern er begått av en leverandør som de jobber med på fast eller regelmessig basis.

DE regler vil etter hvert gjelde (terskelverdiene vil bli senket gradvis) for selskaper som sysselsetter mer enn 500 personer og har en nettoomsetning på over 150 millioner euro på verdensbasis, så vel som for andre mindre selskaper (terskler på 250 personer og 40 millioner euro i omsetning) når de jobber i sektorer med stor innvirkning. Dette vil inkludere tekstiler, landbruk, næringsmiddelindustri eller utnyttelse av mineralressurser.

Selskaper fra tredjeland er også bekymret når omsetningen deres skjer i EU. For at loven skal gjelde, må disse kriteriene være oppfylt over to påfølgende regnskapsår.

Et middel til å formidle CSR

Påseplikten blir dermed et juridisk verktøy for sivilsamfunnet og hvis NGOer vil kunne gripe, som allerede er tilfellet i Frankrike. Historisk begrenset til visse sterkt regulerte aktivitetssektorer, bank og forsikring, for eksempel samsvar (compliance) omfatter dermed alle aktiviteter. Direktivet vil tillate selskaper å gjennomføre samsvarsrevisjon gjennom hele leverandørkjeden.

Dette er et nytt oppdrag som vil tilfalle innkjøpsavdelingene til store selskaper. De kan bli ledet til å henvende seg til spesialister, advokatfirmaer eller konsulenter for å sjekke klausulene i kontraktene som skal undertegnes med deres leverandører. Ansvarlig innkjøpspraksis basert på krav til miljøvern og respekt for menneskerettigheter blant leverandører vil bli implementert.

Samtidig formidles CSR-standarder gjennom leverandørrelasjoner. Langvarige, tillitsfulle relasjoner med leverandører styrker relasjonskapitalen, vårt objekt virker. Den franske regjeringen har også integrert det og har tatt opp temaet ved å sette opp et merke «Ansvarlige leverandørrelasjoner og innkjøp». Det er innenfor denne rammen at kjøpere kan bedømme avvikende praksis når det gjelder CSR på en finere og mer relevant måte, som vist av vår nylige søk.

I tråd med Sapin 2-loven om korrupsjon av 9. desember 2016, er målet å gi ansatte og interessenter et omfattende system som lar dem rapportere uetisk oppførsel. Med Sapin 2-loven ble varslere særlig gitt en reell beskyttelsesstatus, som ikke eksisterte i Frankrike før.

Med dette lovverket er vi vitne til en styrking av kravene til samsvar oppdragsgivere i hele verdikjeden. På europeisk nivå vil årvåkenhetsplikten kunne bli en slags «licens to operate» for mange leverandører med en ny nøkkelaktør, bedriftens innkjøpsavdeling. Retten til samsvar, mer generelt, vil bli et sentralt kompass for store selskaper. Alle tekstene som er stemt over i Europa siden den grønne pakten utfyller hverandre og tar sikte på et felles mål: å styrke bærekraft og fremme den grønne omstillingen. Som EU-kommisjonen skriver om CSDDD-prosjekt :

– Direktivet vil hjelpe EU med å oppnå overgangen til en grønnere og klimanøytral økonomi, som beskrevet i den europeiske grønne avtalen og FNs bærekraftsmål. »