Min amerikanske kjæreste er sjokkert. «Skal du virkelig spise en flyplasspølse?» han spør. Vi sitter på en liten norsk flyplass på vei tilbake til London, og jeg har akkurat sett snackstativet med fancy brune hunderuller, ristede boller og en hel bar med ketchup og sennep.

«Det blir bra, stol på meg,» sa jeg og bestilte to.

I Norge er pølser universelt utmerket. Sportsbegivenheter, bensinstasjoner, nærbutikker, festivaler og barnebursdager serverer dem. Folk legger dem i termoser og tar dem med på tur i skogen. I bryllup er de den foretrukne midnattsmaten. 17. mai, Norges nasjonaldag, feiret landets 5,4 millioner innbyggere med å spise ca. 13 millioner pølser.

Nordmenn har lenge elsket pølser. Vikingtradisjonens pølser, kalt kjeleormer (kjeleormer) for måten de kveilet i gryta – utviklet seg etter hvert til den norske julepølsa. Men stoltheten til norske bensinstasjoner kommer fra importen til Norden etter andre verdenskrig.

Pol med bror– direkte oversatt som pølse med brød – er den norske versjonen av en pølse i amerikansk stil. «Amerikansk hurtigmat kom til Norge med kraft på 1950-tallet, og ga oss pølser og brus. Vi var veldig takknemlige for hjelpen fra amerikanerne under og etter krigen: alt amerikansk var på moten, forklarer Annechen Bahr Bugge, matforsker ved Forbruksforskning i Norge (SIFO). Unge mennesker likte spesielt pølser, og de ble raskt en integrert del av den lokale kulinariske kulturen. I dag spiser seks av ti nordmenn minst én pølse en gang i måneden.

Nordmenn liker også pølse jeg klump, hvor et mykt tortillalignende brød laget av potetmel (ligner på det norsk-amerikanere kaller lefsa) rulles rundt pølsa. – Kulturell matutveksling på tvers av landegrensene er vanlig, og når vi mottar utenlandske retter, «fornorsker» vi dem med egne ressurser, forklarer Bahr Bugge.

Denne justeringen gikk også andre veien. DE Syttende Mai Spring Grove Committee, Minnesotas første norske bosetning, serverer pølser i norsk stil på sin årlige 17. mai-feiring. «Vi tilbyr pølser pakket inn i lefsa med alt pålegg bortsett fra at potetsalaten vår er ved siden av,» sier kasserer Rennae Collins, med henvisning til ketchup, sennep og løk som kreves. I Norge er potet- eller rekesalat også et gyldig toppingsalternativ.

I selve Norge er det regionale preferanser når det gjelder pølser. Rundt i Oslo foretrekker folk wienerpølse, populær for knekk (et hørbart knips) når du biter i den. På Vest- og Midt-Norge foretrekker man «grill»-pølse, en mildere hund i amerikansk stil. I økende grad kan du også få kylling eller plantebaserte hunder, samt innovasjoner på den tradisjonelle svinepølsen, som ost, chili, løk og den stadig populære bacon-innpakket hunden.

En mer helsebevisst offentlighet gjør at kvaliteten på norske pølser har økt de siste årene og de inneholder nå generelt minst 50 % kjøtt og ikke mer enn 20 % fett. «En god pølse har en aromatisk kjøttsmak, er saftig, har en god konsistens og en grei tygge,» sier Hennie Rydfjord, senior markedsdirektør i Scandza, eier av Leiv Vidar Og Finsbråten pølsemerker.

DE allestedsnærvær av bensinstasjonspølser stammer fra en forretningsbeslutning tatt av Arne Vidar, sønn av gründer Leiv Vidar selv, på 1980-tallet.Leiv Vidar tar bensinstasjoner på alvor. Vi driver en pølseskole for stasjonsansatte og følger nøye med for å sikre at de alltid serverer de beste pølsene, perfekt tilberedt slik at de har riktig kjernetemperatur når de spiser, sier Rydfjord.

Pølseopplæring tilbys også til personalet. 7-Eleven Norge Og Narvesen, Norges største nærbutikkkjede. Lene Løchen-Jensen, matsjef i Reitan Convenience, som eier begge merkene, sier innovasjon er vanlig i pølsemarkedet. Nyhet hunder de siste årene har inkludert krokodille og struts. – Men klassikerne er alltid bestselgerne, sier Løchen-Jensen. Nærbutikker serverer nå også pizzaskiver, panini og hamburgere, men gamle vaner dør hardt, sier hun. – Pølser er fortsatt det største varmmattilbudet i Narvesen. »

Mens en frekk flyplasshund på vei tilbake til London er min hovedkilde til den norske nasjonalsnacksen i disse dager, er mine sterkeste minner om pølser fra barndommens bursdagsfeiringer og 17. mai-feiringer hvor tilbudet er ubegrenset. Det er vanskelig å steke sin egen pølse over bål, bygget etter en rolig skitur i snøen i påsken. – Pølser snakker om barndom, frivillig arbeid, fester og sammenkomster og turer til skogen – ting som er viktige for vår identitet som nordmenn. [This way,] barn sosialiseres fra en veldig ung alder inn i pølsekulturen, forklarer Anne Zondag, analytiker ved Norsk egg- og kjøttråd.

Men pølser er ikke akkurat helsekost. – En pølse på en bensinstasjon i stedet for middag regnes som dårlig kultur og en trussel mot gode matvaner, sier Bahr Bugge. Ikke desto mindre har en kokk omfavnet pølsens beskjedne rykte. Renée Fagerhøis restaurant Bula Bistroi Trondheim, serverer en utsøkt versjon av bensinstasjonen pølse, med en varmende krydret boudin oppå potet og rugrogn.

Siden Fagerhøis restaurant har som mål å gjenoppfinne det hun kaller «søppelmat», spør jeg henne om hun synes en bensinstasjonspølse er «god» mat. «Hvis vi snakker om kvaliteten på ingrediensene, så nei, det er det ikke,» sier hun. «Men hvis du vil ha en typisk norsk matopplevelse, er en tykk pølse med rekesalat omtrent så norsk som den blir.»

Spesielt nå som du også kan tilby glutenfrie, halal- og veganske alternativer, er det en pølse for alle, legger Zondag til. «Pølser anses som velsmakende, enkle og noe alle elsker,» sier hun. «På denne måten er de også demokratiske.»

Gastro Obscura dekker verdens mest fantastiske mat og drikke.

Registrer deg for vår e-post, levert to ganger i uken.