Den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 førte til at europeiske land revurdert forsvaret sitt.

Da freden i regionen ikke lenger var trygg, begynte mange vestlige hovedsteder å stille spørsmål ved om verneplikt var en løsning på deres sikkerhetsfrykt, noe som noen ganger utløste opphetede debatter.

I august kunngjorde Litauen planer om å utvide verneplikten, og slutte seg til Danmark, mens tyske og britiske politikere foreslo å gjeninnføre verneplikten.

Er dette den riktige tilnærmingen til russisk aggresjon? Hvilke konsekvenser kan reaktiveringen av den obligatoriske militærtjenesten ha i Europa? Vil det gi tilbakeslag eller bidra til å forsvare regionen?

«Europeiske væpnede styrker, spesielt de ved den russiske grensen, innser i dag at de er underbemannet»forklare Vincenzo Boveprofessor i statsvitenskap vedwarwick universitet og vernepliktsspesialist, — De ser helt klart på verneplikten som en løsning på dette problemet.

«Vi vet egentlig ikke om det er en god idé å avskrekke en eventuell russisk invasjon.»sa han, og antydet at det ikke var tilstrekkelig bevis for effektiviteten til vernepliktige hærer sammenlignet med regulære styrker.

På grunn av kompleksiteten i moderne krigføring lurer Bove på om rekrutter kan få tilstrekkelig opplæring i bruk av dagens avanserte utstyr og taktikk på den korte tiden som er tilgjengelig.

«Bare se på hva som skjer nå i Russland med rekruttene. De er ikke veldig motiverte. De fleste av dem vil heller gjøre noe annet.»

I juli fortalte en tidligere Wagner-leiesoldat til Euronews at mens han tjenestegjorde i Ukraina, var en av hovedoppgavene hans å sørge for at russiske rekrutter – «Jeg er knapt 21 år gammel» – Ikke løp unna, de var så motvillige til å slåss.

Kanonfor?

I tillegg til økonomiske bekymringer knyttet til vernepliktens ineffektivitet, som hindrer mange mennesker i å drive med andre aktiviteter, reiser Bove etiske spørsmål om å sende sivile i kamp med liten erfaring.

Etter å ha tjenestegjort i den italienske marinen i 15 år, tror han det «Tre år er ikke nok til å lære det grunnleggende om krigføring. Selv bruk av grunnleggende våpen krever mye øvelse.»

«Noen land snakker om tre måneders programmer, det er ingenting. De vil ikke engang lære å hilse»legger han spøkefullt til.

ANNONSE

Litauen ligger på grensen til den lille russiske enklaven Kaliningrad, og har nylig begynt å reformere vernepliktssystemet, noe som kan påvirke mennesker som bor og studerer i utlandet.

Et alternativ er å frivillig verve rekrutter til månedlange treningsøkter hver sommer i tre år. I teorien ville de være klare til å gå i kamp.

I tillegg til Litauen har Danmark, Sverige, Norge, Finland, Latvia, Østerrike, Hellas og Estland i dag en form for verneplikt, det samme har de stridende partene Ukraina og Russland.

Andre land har vist sin støtte til verneplikten, men med forbehold.

Elizabeth Brawav»American Business Institutefortalte Euronews at selektive systemer kan «Det fungerer veldig bra».

ANNONSE

Forsvarsanalytikeren nevnte eksempelet. «utrolig vellykket» fra Norge, hvor borgere blir kalt opp i massevis, men kun en viss prosentandel av dem blir valgt ut til opplæring.

«Militæret tiltrekker seg de beste og flinkeste, pluss at tjeneste er en fordel på en rekrutts CV»forklarer at suksessen til utvalget er et tegn på prestisje.

I 2015 ble Norge det første europeiske landet som innførte verneplikt for både menn og kvinner. Den opprettholder en profesjonell hær, som danner grunnlaget for forsvaret.

Braw ga imidlertid ut en advarsel om verneplikt.

«Troppene må utstyres med nyttige ferdigheter. Kreml vil ikke la seg skremme av en tankeløs rekrutteringsmodell, med unge menn og kvinner som sitter uvirksomme i brakker.»

ANNONSE

De vervede sivile kunne brukes til andre formål enn forsvar, hevdet han.

«Å holde et land trygt handler ikke bare om militæret. Det handler om folkehelse, infrastrukturbeskyttelse og helsetjenester. Unge mennesker kan bli tilkalt når det trengs for å hjelpe til med å beskytte landet mot kriser eller katastrofer.»

«Det er så mange sosiale problemer som regjeringen ikke kan løse på egen hånd.»

I 2019 lanserte Frankrike en form for militærtjeneste der unge mennesker ble tilbudt frivillig samfunnstjeneste. Emmanuel Macron presenterte prosjektet sitt som en måte å utvikle patriotisme og sosial samhørighet på.

Men studier viser at rekrutter er mer sannsynlig å møte arbeidsledighet ved slutten av tjenesten, og noen stiller spørsmål ved om den oppnådde kompetansen kan overføres til andre sektorer.

Fremmer militærtjeneste patriotisme?

En av grunnene til at enkelte europeiske land tyr til verneplikt, er at tradisjonelle rekrutteringskampanjer ikke fungerer.

Den tyske hæren f.eks. klarer ikke å tiltrekke seg nye soldatertil tross for et bredt forsterkningsinitiativ i forbindelse med krigen i Ukraina, ifølge landets forsvarsdepartement.

Eksperter sier at militæret ikke kan konkurrere med lønn og vilkår i privat sektor, ettersom militærjobber ofte er vanskelige og farlige.

Ifølge Bove kan ikke dette argumentet forklare hva som skjer i deler av Europa med høy arbeidsledighet, som for eksempel Sør-Italia eller Spania. For selv i disse regionene ønsker ikke sivile å delta.

En annen forklaring er kulturell: sivile avviser hæren fordi de ikke deler deres «mål og hovedformål»sa han til Euronews.

De ødeleggende krigene i Afghanistan og Irak har etterlatt seg negative meninger «bærekraftig» angående hæren, og Mr. Bove tviler på at det å injisere mer penger vil forbedre rekrutteringen.

Det er argumenter for at verneplikten kan stimulere patriotisme og en befolknings vilje til å forsvare seg mot en overgriper.

«Militærtjeneste har en lang historie i Finland og nyter bred støtte i samfunnet»har erklært Elina Riuttapresident for Finish Union of Recruits, i en pressemelding sendt til Euronews.

«Den russiske trusselen har alltid vært kjent i Finland, så krigen i Ukraina endrer ikke finnenes syn på militærtjeneste, men understreker til og med dens eksistensberettigelse.»

«Viljen til å forsvare landet blant vernepliktige og på tvers av nasjonen er for tiden på en all time high»la hun til.

Finland har en unik geografisk posisjon ettersom det deler en lang grense med Russland, som det har kjempet mot tidligere. Hans eksempel er ikke nødvendigvis anvendelig for andre land.

Fra etterforskning utført av Mr. Bove og hans kolleger Riccardo Di Leo og Marco Giani har vist at verneplikten kan drive en kile mellom innbyggerne og deres regjering.

«Verneplikten lar folk identifisere seg med de væpnede styrkene, men denne lojaliteten er i konflikt med deres lojalitet til andre demokratiske institusjoner, noe som gjør at folk har mindre tillit til myndighetene.»

«Hvis du er bekymret for den økende avstanden mellom de yngre generasjonene og staten, er ikke verneplikt løsningen. Det er til og med kontraproduktivt.»la til.