Konflikten i Ukraina sto fortsatt i sentrum av NATO-toppmøtet i Vilnius (Litauen), onsdag 12. juli. På den andre dagen av rallyet og nesten 18 måneder etter starten av den russiske invasjonen presenterte medlemmene av G7 (USA, Storbritannia, Frankrike, Canada, Tyskland, Italia, Japan) spesielt en plan for sikkerheten til Ukraina. Franceinfo tar oversikt over hva du bør huske fra dagen på siden av krigen i Ukraina.

g7 lover varig militær støtte til Kiev

G7-maktene lovet onsdag å gi langsiktig militær støtte til Ukraina. Medlemmene av G7 (USA, Storbritannia, Frankrike, Canada, Tyskland, Italia, Japan) presenterte en plan for sikkerheten til Ukraina. Dette er for å hjelpe ham med å håndtere den nåværende russiske offensiven og fraråde Russland fra enhver «fremtidig væpnet angrep» mot din nabo. Denne avgjørelsen, som gjorde Moskva sint, ble hyllet av den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky, for hvem den imidlertid ikke kunne erstatte en fremtidig tilslutning av landet hans til Atlanterhavsalliansen. Det er en «viktig seier for Ukrainas sikkerhet»hilsen.

Wagner leverte militært utstyr til den russiske hæren

Den russiske hæren har kunngjort at den har mottatt mer enn 2.000 utstyr, 2.500 tonn ammunisjon og 20.000 håndvåpen fra den paramilitære gruppen Wagner, takket være avtalen som ble oppnådd etter det mislykkede opprøret i juni. «De russiske væpnede styrker fullfører, i samsvar med planen, mottak av våpen og militært utstyr fra enhetene til Wagner-gruppen.»rapporterte det russiske forsvarsdepartementet på Telegram.

Wagners sjef, Yevgeny Prigojine, hadde gått med på å overlevere mennenes våpen til vanlige russiske tropper etter at de forlot opprøret i slutten av juni. «Alt utstyr ble levert bak [du front]hvor reparasjonsenhetene til de russiske væpnede styrker utfører vedlikeholdet sitt»la departementet til.

Russland er «skjørt» militært, sier Macron

Frankrikes president Emmanuel Macron hevdet at Russland var det «skjør». «Russland er militært og politisk skjørt, mer enn noen var klar over, og vår støtte til Ukraina er mer varig enn noen trodde.»sa han på en pressekonferanse etter NATO-toppmøtet. «Viste sine første tegn på splittelse»insisterte han, med henvisning til kuppforsøket fra leiesoldatene fra Wagner-gruppen, et tegn ifølge ham på «svakheten til russisk makt».

Nye våpen vil snart bli levert av Norge

Ultralette droner, elementer av bakke-luft-systemer, militære rasjoner… Norge avklarte denne onsdagen arten av den ekstra militære hjelpen de planlegger å gi til Ukraina i 2023. Den norske regjeringen kunngjorde tirsdag en fremskyndelse av sin militære støtte til den ukrainske hæren, og trekker i år ut ytterligere 2,5 milliarder kroner (rundt 220 millioner euro) fra flerårsbudsjettet som er planlagt for dette formålet. Dette vil bringe norsk militærhjelp til Ukraina på 10 milliarder kroner i år, i tillegg til 7,5 milliarder kroner i sivil bistand.

Men Oslo hadde ikke spesifisert hva slags utstyr som skulle kjøpes inn. Det vil være 1000 nanodroner av typen Black Hornet, elementer av NASAMS overflate-til-luft missilsystemer som vil utfylle systemene av samme type som Litauen planlegger å levere til Ukraina og titusenvis av matrasjoner, forklarte forsvarsminister Bjørn Arild Gram. . .

Storbritannia ber om mer «takknemlighet» for bistand

Den britiske forsvarsministeren Ben Wallace sa at Storbritannia ikke var det «ikke Amazon», når det gjelder å levere våpen til Ukraina. Han foreslo dermed, overfor britiske medier på sidelinjen av NATO-toppmøtet, at Kiev kunne vise mer «takknemlighet» til sine allierte. «Denne krigen er en edel krig, (…) men noen ganger må man overbevise parlamentarikerne i USA. Man må overbevise politikere i andre land som lurer på om det er verdt det.»har han sagt. «Like det eller ikke, folk vil se takknemlighet»la til.

«Befolkningen i Storbritannia har alltid støttet oss. Vi er veldig takknemlige for dem.»feide Volodymyr Zelensky. «Jeg vet ikke hva han mente og hvordan jeg kunne være takknemlig mot ham.» Volodymyr Zelensky henvendte seg til forsvarsministeren sin Oleksiy Reznikov og ba ham ler sende «takk» til Ben Wallace som ringer «fra i dag» den britiske ministeren.

Sverige blir ikke med i NATO før oktober, sier Erdogan

Mens Sveriges inntreden vil styrke NATOs sikkerhet mot Moskva, vil det tyrkiske parlamentet ratifisere medlemskap «så snart som mulig». Men ikke før i beste fall i oktober, sa president Recep Tayyip Erdogan onsdag. «Det er en parlamentarisk pause på to måneder [et] det er mange internasjonale avtaler å undersøke, mange lovforslag som må diskuteres i rekkefølge av betydning»understreket det tyrkiske statsoverhodet, og svarte på en journalists spørsmål om muligheten for ratifisering i oktober. — Men vi har tenkt å få dette overstått så fort som mulig.forsikret han på sidelinjen av Atlanterhavsalliansens toppmøte i Vilnius.