Hvorfor gir ikke-EU-land økonomisk støtte til EU-medlemmer? Vi må tilbake til 1. mai 2004, da Polen ble med i EU. På den tiden ble vi også med i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, bestående av EU-landene og Island, Liechtenstein og Norge. Disse tre landene får tilgang til EUs indre marked i bytte mot økonomisk bistand. I et nøtteskall: de nyter godt av en av de største fordelene ved EU-medlemskap uten å være medlemmer av unionen.
De norske stipendene har blitt delt ut siden 2004 i opplag, hver på fem år. I løpet av denne femårsperioden utlyses rekrutteringer, konkurranser og investeringer.
Når det gjelder ideen bak denne bistanden, er det å redusere de økonomiske forskjellene mellom landene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Slik økonomisk støtte er selvsagt også viktig for å styrke gjensidige relasjoner mellom bistandsytende land og bistandsmottakere.
Mest penger strømmer fra norske og EØS-midler til Polen. Som avtalt i 2017, under den tredje utgaven av dette initiativet, vil vi motta opptil €809,3 millioner av de €2,8 milliarder som er tilgjengelig. Romania er den nest største mottakeren av disse pengene, etterfulgt av Ungarn. Under den andre utgaven ble nesten 580 millioner euro donert til Polen. Det var også på dette tidspunktet vi fikk mest, og takket være denne støtten ble mer enn 1300 prosjekter medfinansiert.
Når pengene går til et gitt land, forvaltes de blant annet av de nasjonale offentlige virksomhetene, i vårt land er det for eksempel det polske byrået for bedriftsutvikling eller det nasjonale senteret for forskning og utvikling. Men når det gjelder to områder – som gjelder sivilsamfunn og «anstendig arbeid», har giverne rett til å bestemme hvordan de skal brukes – er dette om lag 60 millioner euro.
Norske midler er ikke bare en støtte til store prosjekter
Penger fra norske midler går til forskning, utdanning, støtte til entreprenørskap, telemedisin, energisikkerhet (for eksempel investeringer i kommunale varmesystemer eller termisk modernisering av skoler) samt miljø- og klimavennlige løsninger og teknologier. De kan levere ikke bare offentlige enheter, men også private enheter.
Som en del av den andre utgaven kom pengene fra blant annet til metallindustrien, treforedling, avfallshåndtering, bilindustrien og hotellbransjen. Du kan få hjelp ikke bare til store prosjekter. Pengene fra Norge, Island og Liechtenstein har gjort det mulig å finansiere selv «små» tiltak som filmvisninger og møter med artister.
Midlene støtter også lokal utvikling. Penger kan fås av små og mellomstore byer med den vanskeligste sosioøkonomiske situasjonen, ikke bare lokale myndigheter, men også ansatte i kommunal offentlig administrasjon og underordnede enheter. Du kan få hjelp til for eksempel å bli kvitt smog (bytte til fornybare energikilder og lavutslipps kollektivtransport), boligpolitikk eller løsninger som styrker det lokale arbeidsmarkedet.
Hvilke beløp snakker vi om? I den andre utgaven av de norske midlene (som varte til 2014) støttet mer enn 144 millioner euro prosjekter knyttet til energisparing og fremme av RES, mer enn 21 millioner euro gikk til beskyttelse av biologisk mangfold og økosystemer, 37 millioner euro gikk til statlige organisasjoner, og 37 millioner euro gikk til forbedring og bedre tilpasning av helse til demografiske og epidemiologiske trender – 58 millioner euro.
Kommuner med vedtak om områder uten LHBT-ideologi vil ikke få penger
En gjennomgang av prosjekter og tiltak som er finansiert eller støttet av norske midler leder til én konklusjon: den er svært mangfoldig. Penger fra Norge, Island og Liechtenstein har hjulpet blant annet til å fylle opp den polske bisonbestanden; renovere Pieskowa Skała slott, som ligger nær Krakow i Ojcowski nasjonalpark, og øke tilgjengeligheten av tjenester og kvaliteten på onkologisk behandling i Wielkopolska. Takket være dem har for eksempel individuelle psykologiske konsultasjoner for personer som har vært utsatt for vold i Bartoszyce og opplæring av politifolk i kampen mot menneskehandel blitt finansiert.
Norske fond har blitt kjent, da sjefen for det norske UD Ine Eriksen annonserteat kommuner som har fattet vedtak om LHBT-frie soner ikke får penger fra disse midlene. Midler vil imidlertid ikke bli trukket tilbake fra kommuner som ikke offisielt har sluttet seg til erklæringen om LHBT-frie soner, men som tilhører poviater eller voivodskap som har vedtatt en slik resolusjon.
Norge, Island og Liechtenstein må snart informere polske myndigheter om hvordan de skal tolke regelverket vedrørende tildeling av midler fra norske fond.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
