To norske opposisjonspartier, det nasjonalkonservative Fremskrittspartiet (FrP) og tidligere statsminister Erna Solbergs senter-høyre Høyre (H)-parti, vant mandagens (11. september) lokalvalg i Norge, og nektet for første gang seier til sentrum-venstre-Ap. på 99 år.

Høyre steg fra 20,1 % til 25,9 % av de avgitte stemmene ved kommunevalget; Fremskrittspartiet fikk 3,1 poeng til 11,4 prosent. Blant småpartiene oppnådde det høyreorienterte partiet Industri og Næringsliv (INP) sin første valgsuksess ved å få 3,0 % og etablere seg som en ny aktør i det politiske landskapet.

Valgene var en test for den nasjonale minoritetsregjeringen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som begge tapte terreng.

Statsminister Jonas Gahr Støres Arbeiderparti falt 3,1 poeng til 21,7 %. Det er første gang på 99 år at Arbeiderpartiet ikke har fått flest stemmer ved et norsk lokalvalg.

Senterpartiet (Sp), hvis appell til bygdevelgere er undergravd av Nærings- og Næringspartiet, tapte 6,2 poeng og nådde bare 8,2 %, som er i tråd med valgresultatene på 2000-tallet.

Dette valgtilbakeslaget, som ikke påvirker det nasjonale parlamentet, kompliserer Labours stilling, men statsministeren har lovet å fortsette å lede sin minoritetskoalisjonsregjering.

De andre partiene holdt seg relativt stabile. De Grønne (MDG) fikk 4,1 % (-2,7), venstrepartiet SV 6,8 % (+0,7), det liberale partiet Venstre (V) 5,0 % (+1,1 ), KrF (KrP) stagnerte på 4,0 %, Venstrepartiet Rødt (R) steg til 3,5 % (-0,3) og Pensjonistpartiet til 1,5 %. (+0,4). De andre partiene holdt seg under 1 %.

Både Høyre og KrF er med i det konservative European People’s Party (EPP). Sosialdemokratene tilhører partiet Europeiske sosialister.