«Hvert stadium av livet har et øyeblikk når du trenger å snu tankene dine i motsatt retning fra den umiddelbare aktiviteten, tømme hjernen din ved å dykke inn i noe nytt,» sier Helga Marija Kauzonė, direktør for ledelse og infrastruktur ved LSMU Kaunas sykehus.

– Det er ingen spesielle oppskrifter. Kanskje er det min natur å raskt finne ut hvordan ting fungerer og bare sette i gang. Jeg var et barn som var full av alt: Jeg var god i både idrett og studier, jeg var leder av klassen… Når en idé dukket opp, implementerte jeg den, til tross for vanskeligheter eller til og med kritikk. I livet mitt følger jeg visse prinsipper og verdier som hjelper meg å bestemme hva og hvordan jeg skal gjøre for å nå målene mine – enten det er å komme opp med et prosjekt i nasjonal skala, som å lage et STEAM-nettverk, eller det er en deilig middag for familien. – Du skriver nå på din tredje bok – detektiv. La meg spørre deg hvordan den lille jenta bestemte seg for å fordype seg i kreativitet?

– Begynnelsen på min kreative reise var en skikkelig overraskelse selv for meg. Livet frem til da hadde vært forutsigbart, og for å være ærlig, hadde jeg ingen drømmer om å skrive bøker. Skriving var med andre ord ikke mitt område. Jeg er en sertifisert ingeniør, doktor i vitenskap, og også en master i ledelse (i feltet økonomistyring), interessene mine var ikke relatert til kreativ skriving. At jeg skrev et skjønnlitterært verk skyldtes en tilfeldig frase fra en kollega. Mens hun leste et av utkastene mine, spøkte hun med at jeg burde skrive en bok.

– Veldig interessant, og hva slags forfatterskap var det?

– Det var et svar til retten (Šsukker). – Wow!

– Det var et så langt og argumenterende innhold i artikkelen, det var nødvendig å fortelle mye for å belyse situasjonen og jeg prøvde å gjøre det på en standard måte, men også kreativt. Kollegaens ord ble møtt med latter, og det var det slutt på. Men etter at jeg måtte forberede noen flere slike artikler, tenkte jeg for meg selv: ja, jeg kunne også skrive en bok! Denne tanken tok tak og slapp ikke taket. Det faktum at det var et slikt stadium i livet mitt da jeg begynte å føle grepet av en deprimerende rutine, var et ekstra dytt. Jeg trengte desperat en ny idé for å få meg ut av det. Å skrive en bok virket som den perfekte passformen for det. Det er en så uventet start.

– Å skrive hjalp deg med å oppnå det du satte deg for – løpe fra rutinen? Vil du anbefale å gå til kreativitet for de som allerede er opp til nakken i alt?

– Jeg vil selvfølgelig anbefale det. Hvert stadium av livet har et øyeblikk når du trenger å snu tankene dine i motsatt retning fra den umiddelbare aktiviteten, tømme hjernen ved å fordype deg i noe nytt. Den lar deg flykte fra den monotone rutinen, se annerledes på ting rundt deg og til og med revidere dine verdier og ambisjoner. Jeg har opplevd dette, så jeg kan absolutt anbefale det til de som føler at livet mangler frisk luft. Da jeg begynte å skrive tenkte jeg: hvis jeg kan dette, kan jeg kanskje male også? Som ingeniør har jeg alltid vært venn med en blyant. Jeg så på mye materiale på Internett og prøvde å male surrealistiske malerier i storformat med oljemaling. Det funket! Selvfølgelig, som amatør, later jeg ikke som jeg konkurrerer med profesjonelle i dette håndverket, men min personlige test ga resultater.

– Napoleon Bonaparte sa: «Jeg kan tape en kamp, ​​men jeg kan ikke kaste bort et minutt.» Er du enig i denne setningen?

– Jeg lar ikke tiden gå til spille – det ville vært synd. Det jeg gjør er viktig for meg, det er viktig for meg å sikre mine barns trivsel og god utdanning, og mine interesser er også viktige for meg. Tid er mitt mål som setter alt på plass. Men dette betyr absolutt ikke at jeg lever som en robot på en streng timeplan. Ikke i det hele tatt! (Smilende)

– Hvordan vil du hvile?

– Jeg finner hvile i teater, kino, bøker, blomsterhagen min. Jeg liker å gå på ski og skøyter med barna mine, reise eller bare gå i parken. Kreativitet er forfriskning for sjelen og til og med kroppen. Jeg sier «selv for kroppen» fordi maling krever god fysisk utholdenhet. I helgene, etter kreative timer, føler jeg meg gjenopplivet og klar for nye utfordringer. – Du har hatt lederstillinger gjennom hele livet. Har du regler som hjelper deg å jobbe med et team?

– Jeg har visse regler som hjalp meg å jobbe effektivt med team. Ærlighet og klart definerte verdier er nøkkelen. Jeg streber alltid etter å kommunisere respektfullt med teammedlemmer, jeg lar meg aldri snakke sarkastisk eller stikke, jeg tolererer ikke intriger. Jeg prøver å forbli forretningsmessig og diplomatisk. Hvis jeg har et kompetent team rundt meg, tror jeg at selv de mest komplekse ideene kan gjennomføres. Det er viktig å gi teammedlemmene rom til å si fra, være åpne for nye ideer og være klare til å ta utfordringer. Ledelse er ikke bare ledelse, men også evnen til å inspirere andre til å nå de høyeste målene.

– Prosjektet i livet ditt som du er mest begeistret for…

– Hvis du måtte velge en, ville det vært STEAM – den systematiske etableringen av et nettverk for utdanning av naturvitenskap, teknologi, matematikk og kreativitet i Litauen. I 2014, da jeg var viseminister for utdanning, ansvarlig for feltet vitenskap og teknologi, ble ideen om å opprette et vitenskapelig populariseringsnettverk for skolebarn født. På den tiden vurderte departementet hvordan man kunne forbedre landets innovasjonsnivå, hvordan man kunne tiltrekke seg nye teknologier og innovasjoner. Jeg innså at vi ikke startet fra den enden. Først og fremst bør det investeres i dannelsen av en innovasjonskultur: fra en tidlig alder bør barn inkluderes i vitenskapelig kunnskapsrom, la dem skape og eksperimentere, og så vil innovasjon følge. I departementet var jeg omgitt av et sterkt team av spesialister, som vi først bare fantaserte med, vi studerte erfaringene fra de mest avanserte landene innen STEAM. Det var da jeg foreslo å opprette et nettverk bestående av 10 STEAM-sentre (en prototype av den norske erfaringen), skolelaboratorier og et interaktivt Science Popularization Museum. På den tiden lå studiet av vitenskapsmuseets fremvekst i skuffen til departementet. Jeg tok implementeringen fra skulderen. Sammen med teamet til Kunnskapsdepartementet utarbeidet vi konseptet og verktøyene for å implementere ideen. Vi gikk på skoler, til høyskoler, til universiteter, til ordførere, jeg presenterte konseptet utarbeidet av STEAM utdanning og visjonen om vitenskapens populariseringsnettverk og implementeringsplanen for dette nettverket. Vi fant EU-finansiering. Og i dag er det allerede etablert STEAM-sentre i Litauen, laboratorier er renovert i skoler, og et vitenskapelig og teknologisk populariseringssenter – Science Island – bygges i Kaunas. Jeg er glad – det er den andre regjeringen etter min funksjonstid som implementerer STEAM-konseptet (i henhold til originalversjonen).

lsveikata.lt Facebook. La oss være venner!