«Farge på lidenskap» på Het Witte Paard: Til og med en fest uten litervis av øl ****
Start en polsk. Få publikum til å synge. Det fungerer Farge av lidenskap av Het Witte Paard uanstrengt, selv uten at tilskuerne først skjenket de en gang så typiske literne med øl.
Le Cheval Blanc var en gang synonymt med en anmeldelse, men de dagene er over. Skisser hører fortiden til, i Blankenberge skal de nå sette fokus på forestillingen. Det gjør også ting mye enklere, fordi det automatisk gir et program mer hastighet. Coco Jr. fungerer som musikksjef for første gang på det nye kveldsshowet.
Han gir publikum det de ønsker seg en sommerkveld. Medleys fra Abba eller Queen, en samling av sanger fra musikaler som f.eks fett Og Løvenes Kongeet utvalg hits fra flamske artister som Mama’s Jasje og Dinky Toys og her og der et snev av frekkere verk som Iggy Pops Ønske om å leve. Nye hits er dyktig sammenvevd mellom alle disse klassikerne, spesielt fra Camille og Pommelien Thijs.
Dette kan være lydsporet til en kveldsgrill hjemme hos meg, men det er det publikum på Het Witte Paard får. Ikke rart folk vil synge med før en sang i det hele tatt har startet, spesielt med artister som Clayton Peroti, Sandrine, Coco Jr. og Patrick Onzia.
Om skissene gikk for langt, ble de store internasjonale sortstallene stående. De er ofte humoristiske, så mangelen på sketsjer er noe opp for. Het Witte Paard betyr ikke akkurat innovasjon eller eventyr, men det trenger ikke være noe annet enn en forfriskende kveld med gjenkjennelig underholdning en sommerkveld i Blankenberge.
«Jubilee by the sea» i Het Witte Paard: litt for nostalgisk **
«Jeg liker å se deg. Fordi publikummet mitt er unikt. Jacky Lafon mener det hun synger Jubileum ved sjøen. Takket være denne store kjærligheten presterte hun fortsatt først til tross for sykdommen.
Ettermiddagsshowet forblir Lillebror til Het Witte Paard. En internasjonal variasjonsakt i stedet for seks på kvelden. Ikke seks dansere, men bare fire. Morgenen kjemper mot kveldsshowet med ulik våpen. Om ettermiddagen fortsetter Het Witte Paard å holde seg til den klassiske revyen og det er det ikke noe galt med.
Bare tilnærmingen er Jubileum ved sjøen, som feirer Jacky Lafons 55-årsjubileum på scenen og Het Witte Paards 85-årsjubileum, er absolutt for nostalgisk. Dansenummerene med fire dansere er litt utdatert i 2022. Vitsene i sketsjene med Jacky Lafon og Frank Van Erum ender litt for ofte hos publikum. Forestillingen ville også ha nytte av stram regi, for å gjøre showet mer sammenhengende.
Alle som har Wendy Van Wanten hjemme gjør sitt beste i sketsjer. Her er hennes bidrag begrenset til sang, og viser hvorfor hun fortsatt er en stor publikumsfavoritt. David Vandyck vet hvordan han skal skape stemningen til publikum. Jan Wuytens er litt for opptatt av å vise at han har en helvetes stemme.
Jacky er, til tross for sykdommen, aktiv på alle fronter og svinger nesten utrettelig mellom sketsjer og sanger. Mange andre artister ville ha blitt i sengen, men ikke Jacky Lafon. Det kan være hosting under sketsjer eller pesing under sanger, men det er der. Med dette vekker hun beundring. Bare fordi alle vil at hun skal fylle 60-90 om fem år, fortjener Jacky et mer moderne show.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd