Gulf-landene var ikke før nylig drømmedestinasjoner for amerikanske eller europeiske ledere med høyt potensial. Situasjonen er i endring. De suverene formuesfondene i disse landene, så vel som finansinstitusjonene, tiltrekker seg stadig flere unge vestlige talenter.

I fjor gikk en av forvalterne til Amundi, Europas største fondsforvalter, med på å slutte seg til Abu Dhabi Investment Authority (Adia), som forvalter mer enn 1 milliard dollar i eiendeler. Qatar Investment Authority (QIA), som utvikler infrastruktur i landet, rekrutterer ledere på høyt nivå i Europa, det samme gjør Public Investment Fund (PIF) i Saudi-Arabia, disse to fondene forvalter mer enn 1000 millioner dollar.

Gulf-landene er ikke de eneste som drar nytte av inntektene som genereres av hydrokarboner. I 2022 mottok Norge, takket være sin gasseksport til Europa, 161 000 millioner dollar, en inntekt 150 % høyere enn i 2021. Selv Russland har klart å øke inntektene fra hydrokarboneksporten med 19 %. De passerte dermed 210 milliarder dollar. Men på grunn av lave driftskostnader er Gulf-landene de store vinnerne av stigende oljepriser.

En stilltiende avtale som har levd

Ved å øke olje- og gassprisene har krigen i Ukraina økt inntektene til oljeproduserende land. Under tidligere sjokk hadde disse landene en tendens til å resirkulere dem i vestlige kapitalmarkeder. De kjøpte eiendeler, luksushoteller, sportsklubber, selskaper, obligasjoner osv. gjennom finansinstitusjoner lokalisert i utlandet. På grunnlag av denne resirkuleringen var det en stilltiende avtale, de vestlige statene kjøpte hydrokarbonene og garanterte sikkerhet; i bytte mot at de oljeproduserende landene fylte underskuddene på statsbudsjettet og balansen på driftsregnskapet takket være petrodollar. Dette mønsteret har levd.

Etter å ha blitt selvstendig igjen, har USA mindre behov for olje fra Gulf-landene. De fokuserer også i økende grad på Asia som en del av deres rivalisering med Kina. Gulf-landene er også klar over at oljeleien tar slutt om noen tiår og at det er nødvendig å utnytte den ved å holde en høy pris og forvalte inntektene så godt som mulig. 2. april gjorde Saudi-Arabia og dets allierte sinte vestlige stater ved å intensivere råoljeproduksjonskuttene til nesten 4 millioner fat om dagen, tilsvarende 4 % av verdensproduksjonen, for å presse prisen på et fat. I 2022-2023 kan overskuddet på driftsbalansen til oljestatene i Gulf nå 666 milliarder dollar.

Forbereder seg på post-hydrokarbontiden, og påvirker vestlig politikk

Tildeling av oljeleie den forblir relativt ugjennomsiktig på grunn av de mange mottakerne (lokale oljeselskaper, statlige formuesfond, stater, banker, etc.). I følge ukebladet Økonomen, bruker oljestater disse inntektene til å bygge infrastruktur på deres territorium med sikte på å forberede seg på perioden etter hydrokarbon og påvirke vestlig politikk (påvirkningspolitikk). Disse statene er direkte eller indirekte investert i mange europeiske fotballklubber.

Til tross for fallet i oljeprisen siden begynnelsen av 2023, forventes Gulf-landene å fortsette med store overskudd. For å holde dem på et høyt nivå har OPEC besluttet å kutte produksjonen igjen. Kuwait, Qatar, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia forventes å oppnå et handelsbalanseoverskudd på mer enn 300 milliarder dollar innen 2023, en kumulativ 650 milliarder dollar over de to årene.

I et år nå har Gulf-landene brukt sine overskudd til å redusere gjelden, som hadde økt i 2014 og 2020. I 2014, med ankomsten av skiferolje på markedet, hadde prisen på et fat stupt, fra 120 oppover til mindre enn 30 dollar. Saudi-Arabia hadde bestemt seg for å suspendere forsyningsreguleringssystemet. Sistnevnte ble restaurert med støtte fra Russland i 2016. Helsekrisen førte også til et prisfall. Fatfutures handlet i april 2020 i negativ verdi. Stilt overfor dette prisfallet likviderte Gulf-landene eiendeler i utlandet og ble tvunget til å låne. Siden 2021 har Abu Dhabi betalt tilbake 3 milliarder dollar siden den gang, eller omtrent 7 % av den totale gjelden ifølge ratingbyrået Moody’s. Qatars gjeld er redusert med 4 milliarder dollar, eller omtrent 4 % av gjelden. Kuwaits har blitt halvert på to år.

Støtt dine allierte: Egypt, Pakistan, Türkiye

Gulflandene støtter økonomisk flere av sine allierte som Egypt, som i 2022 mottok bistand på 13 milliarder dollar fra Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater for å kjøpe korn. Saudi-Arabia har også tillatt Pakistan å utsette betalingen av oljeregninger som involverer milliarder av dollar i kjøp. Disse tilskuddene er ikke donasjoner. Derfor har Saudi-Arabia oppfordret Egypt og Pakistan til å gjennomføre økonomiske reformer som åpner for tilbakebetaling av forskuddssummene. Gulfland tar ofte andeler i eiendeler som tilhører assisterte stater.

Blant statene som har fått mest hjelp av Gulf-landene er Tyrkia i flere år. Tidligere henvendte sistnevnte seg til USA og IMF i tilfelle økonomiske vanskeligheter. Recep Tayyip Erdogan har bestemt seg for å redusere sin avhengighet av Vesten og henvende seg til rike arabiske land. Etter jordskjelvet, den 6. mars, kunngjorde Saudi-Arabia at de reddet ut Tyrkias valutareserver til en verdi av 5 milliarder dollar til Tyrkia. Qatar og De forente arabiske emirater har også opprettet 19 milliarder dollar i valutabytteavtaler med den tyrkiske sentralbanken. Disse landene har blitt enige om å tegne tyrkiske obligasjonsemisjoner for å lette finansieringen av deres offentlige underskudd.

Sovereign wealth funds investerer i aksjer i USA og Asia

Gulfs suverene formuesfond kjøper færre obligasjoner, spesielt amerikanske, enn tidligere, men flere aksjer. I 2022 nådde mengden av aksjekjøp fra Qatar, Saudi-Arabia og Kuwait nesten 200 milliarder dollar. SWF-er investerer primært i aksjer gjennom indeksfond, som er rimelige og tilbyr stor diversifisering. De har også investert i private equity, eiendom eller infrastrukturfond. Disse investeringene representerer mellom 23 % og 37 % av de totale eiendelene til de tre største statlige formuesfondene i Gulfen. Sistnevnte foretok også direkte investeringer. I 2022 nådde disse nesten 20 milliarder dollar. De suverene formuesfondene i Gulfen har en stadig mer dynamisk og profesjonalisert forvaltning. Gjennom bruk av moderne styringsteknikker arbitrerer de basert på markedstrender. Dermed har disse fondene siden slutten av 2022 redusert sine europeiske aksjer til fordel for de som er notert i USA. De er stadig mer aktive på de asiatiske markedene.

Fornybar energi

Gitt de kinesisk-amerikanske spenningene, tror disse fondene at de har et kort å spille. Gulf-finansinstitusjoner nøler ikke lenger med å forlate sine grenser. De multipliserer filialer eller datterselskaper i Nær- og Midtøsten, men også i Asia. Bevisst om slutten på oljeinntektene investerer Gulf-landene i økende grad i fornybar energi. Gassrike Qatar innviet sitt første solkraftverk 18. oktober. Qatari-fondet QIA har kjøpt 10 % av RWE, en tysk strømprodusent, for å hjelpe den med å finansiere et solenergianleggsprosjekt i USA. I oktober i fjor investerte Mubadala, et emiratisk suverent formuesfond, 2,5 milliarder dollar i et tysk vindprosjekt. I fjor kunngjorde Lucid, en amerikansk produsent av elbiler 61 % eid av det saudiarabiske statsfondet (PIF), at de ville bygge sin første utenlandske fabrikk i Riyadh. PIF finansierer også etableringen av en ny Neom-by midt i ørkenen, en autonom by når det gjelder energi og uten klimagassutslipp.

En ugjennomsiktig og diplomatisk rolle

Suverene formuesfond er også i økende grad interessert i strategiske sektorer: forsvar, transport eller mat. Maktfremgangen til de finansielle strukturene i Gulf-landene skjer gjennom en rekke kanaler som kan gi inntrykk av mangel på åpenhet. Grensene mellom suverene formuesfond, «familiekontorene» til ledere, de personlige eiendelene til sistnevnte, er ikke alltid klare.

Vestlige etterretningstjenester mener at deler av Russlands oljeinntekter forvaltes av strukturer som er avhengige av Gulf-landene. Hvis sistnevntes suverene formuesfond forfølger økonomiske og finansielle mål fremfor alt, kan de også være førsteklasses diplomatiske verktøy som vestlige ikke kan ignorere.

Legg igjen en kommentar