MONTREAL – Canada er fortsatt forsiktig med vokabularet som brukes i møte med Israels bombing av sivile på Gazastripen.

Foran et publikum på nesten 300 gjester invitert av Council on International Relations of Montreal (CORIM), onsdag, oppfordret utenriksministeren, Mélanie Joly, den israelske regjeringen til å «respektere folkeretten».

Joly gikk derfor ikke så langt som å fordømme regjeringen til Benjamin Netanyahu, til tross for bombingen av en flyktningleir dagen før, og bekreftet først at «som alle stater har Israel rett til å forsvare seg mot terrorangrep.

Hun fortsatte umiddelbart med å legge til at «han må gjøre det mens han respekterer internasjonal lov», og argumenterte for at «selv i krisetider er det prinsipper å følge» og at «selv i krigstid er det regler som skal respekteres.

Ministeren beskrev situasjonen på Gazastripen som en «menneskelig tragedie» og bekreftet at «sivile – både israelere og palestinere – må beskyttes og behandles på samme måte.»

Evakuer de 400 kanadierne i Gaza

Videre er Canadas umiddelbare prioritet i denne regionen å komme innbyggerne til unnsetning. «Fire hundre kanadiere er fanget i Gaza. De lever i frykt og fortvilelse. Som en regjering har vi en plikt til å beskytte dem og få dem ut av denne uholdbare situasjonen,» sa hun, og husket at syv kanadiere har dødd i denne konflikten så langt og at Global Affairs Canada «alltid leter etter to personer som kan være holdt som gissel.

Canada, som flere andre land, krever en humanitær pause, men ikke en våpenhvile. Nyansen er viktig, ifølge Joly. «En våpenhvile er når fiendtlighetene tar slutt og partene kommer til en forståelse. En våpenhvile er alltid lettere når to stater er i krig. For øyeblikket står vi overfor en stat, Israel, og en terrororganisasjon som er Hamas.

Canada, sa hun, går inn for en «veldig pragmatisk tilnærming som er å ha humanitære pauser, en humanitær våpenhvile», for å oppnå tre prioriteringer: å få ut de 400 kanadierne som er i Gaza, å få løslatt mer enn 200 gisler som er arrestert av Hamas og la humanitær hjelp komme inn.

«Det faktum å ha humanitære pauser sikrer gradvis at det konkret kan gi en viss avspenning i konflikten, en deeskalering», tillater hun seg å håpe.

Forbind diplomati og forsvar

Joly begrenset seg ikke til å diskutere konflikten i Midtøsten. Alt kanadisk diplomati må være inspirert, sier hun, av denne pragmatiske tilnærmingen for å tilpasse seg det hun anser som en internasjonal sikkerhetskrise med krigen i Ukraina, Kinas manøvrer og så videre. I tillegg kommer utfordringene klimaendringer, inflasjon, kunstig intelligens, politisk polarisering, irregulær migrasjon, økende ulikhet og så videre.

Mélanie Joly snakket så lenge om behovet for å styrke sikkerheten til kanadisk territorium, dets økonomiske interesser, dets demokrati og dets kultur for å komme med en påstand som står i kontrast til tradisjonelt kanadisk diplomati: «Nå, mer enn noen gang, er diplomati og forsvar viktig og sammenhengende.»

Hun påkalte økte investeringer i de kanadiske væpnede styrker, kjøp av F-35-fly, styrking av NORAD, økningen i den kanadiske tilstedeværelsen på den østlige flanken av NATO, spesielt i Latvia, og støtten til Ukraina.

Styrking av sikkerheten i Arktis

Tilgjengeligheten til Arktis krever også at Canada investerer for å styrke sikkerheten til Nordvestpassasjen og sikre suvereniteten over dette territoriet, mens Russland og Kina ser på Norden og dets ressurser. Med dette i tankene vil det også være nødvendig «å investere i diplomatiske forbindelser med landene i Nord-Europa, Island, Norge, Danmark, Sverige og Finland».

Canada, insisterte Joly, må også forsvare seg mot utenlandsk innblanding og mot interne trusler mot sitt demokrati representert av «ekstremistiske og populistiske bevegelser».

Den pragmatiske tilnærmingen skissert av minister Joly innebærer også diplomatisk engasjement, selv med land som ikke deler kanadiske verdier. «Vi har ikke råd til å nekte å snakke med stater som vi er uenige med. (…) Hvis vi nekter å engasjere oss, oppfordrer vi de som ikke deler våre mål til å forene seg til skade for oss. Når etterlevelsen av reglene avtar, tjener politikken om tomme stoler ingen.»

Ministeren fremkalte prinsippene for hva kanadisk diplomati skulle være, og lovet at hun må «kreve at hvert land respekterer andres suverenitet og territorielle integritet.»

Arven å overlate til barna våre

Ottawa, sa hun, er forpliktet til å øke sin tilstedeværelse i FN og i multilaterale institusjoner. Hun anerkjente frustrasjonen og ønsket om endring blant lavinntektsland, og lovet å «arbeide for å gjøre Verdensbanken og IMF (International Monetary Fund) mer effektive.»

Å oppdatere kanadisk diplomati i sammenheng med et forstyrret 21. århundre er «en utfordring som vil forme verden vi overlater til våre barn og barnebarn. De vil dømme oss basert på avgjørelsene vi tar. Om vår evne til å forhindre global konflikt og bygge en stabil og inkluderende verden.»

«Dette er en test vi ikke kan mislykkes,» konkluderte hun.