Litauens president Gitanas Nausėda og Canadas statsminister Justin Trudeau diskuterte sikkerhetsspørsmålene i den baltiske regionen på sidelinjen av NATO-toppmøtet i Vilnius.

Som presidentskapet kunngjorde onsdag, takket G. Nausėda den kanadiske statsministeren for hans bidrag til å styrke sikkerheten i den baltiske regionen, lede NATOs fremre styrker i Latvia og sende soldater til NATOs styrkeintegrasjonsenhet i Vilnius, med planer om å utvide sin militære tilstedeværelse i Latvia.

Presidenten ønsket også velkommen til Canadas beslutning om å åpne en ambassade i Vilnius, som «vil gi nye muligheter til å styrke grenseoverskridende forbindelser ytterligere og utvide den bilaterale agendaen.»

«I følge landets leder deler Litauen og Canada en felles verditilnærming når det gjelder å løse euro-atlantiske sikkerhetsspørsmål, spesielt fullt ut støtte Ukraina og koordinere spørsmålene om internasjonale sanksjoner mot Russland og Hviterussland,» heter det i presidentskapets uttalelse.

Den litauiske lederen understreket også at Litauen støtter initiativer for å bruke eiendelene til den russiske regjeringen og oligarkene for å gjenoppbygge Ukraina, og ønsket velkommen endringene i kanadisk nasjonal lovgivning, som gir myndighet til å iverksette slike handlinger.

G. Nausėda bemerket at Canada også er «en svært viktig søyle for transatlantiske bånd, uten hvilken europeisk sikkerhet er utenkelig».

Presidenten og Mr. Trudeau diskuterte utviklingen av bilaterale relasjoner, vurderte mulighetene for å styrke dem ytterligere, spesielt i sektorene med høy verdiskapning, eksport av matvarer, biovitenskap og landbruk.

Mr. Trudeau sa mandag at landet hans vil mer enn doble størrelsen på sine militære styrker i Latvia. Canada leder for tiden NATO Forward Force Battle Group i Latvia, som nå vil bli utvidet til en enhet på størrelse med brigade.

Presidenten diskuterte samarbeidsutsikter og støtte til Ukraina med Australias statsminister

President G. Nausėda diskuterte bilaterale samarbeidsperspektiver, global sikkerhet og alliansesamarbeidsspørsmål med Australias statsminister Anthony Albanese på sidelinjen av NATO-toppmøtet i Vilnius.

«Til tross for den geografiske avstanden, er vi nære likesinnede mennesker som forsvarer verdiene til demokrati og en orden basert på internasjonale regler. Vi setter stor pris på partnerskapet mellom NATO og Australia og støtten som Australia gir til Ukraina,» den litauiske sa leder på møtet, som sitert i presidentskapets uttalelse.

Ifølge rapporten takket presidenten Australia for militær og humanitær hjelp til Ukraina og oppfordret det internasjonale samfunnet til å fortsette å forene seg for å hjelpe landet til å vinne krigen mot Russland.

Lederen av landet la vekt på de utmerkede bilaterale forbindelsene og var fornøyd med veksten av økonomiske bånd.

Som indikert i rapporten er Australia en av Litauens viktigste partnere i Indo-Stillehavsregionen. Lederen av landet inviterte også til å utvikle samarbeid innen sektorene for produkter og tjenester med høy verdi – biovitenskap, finans- og forsvarsteknologi.

Presidenten diskuterte sikkerhetssituasjonen i regionen med Storbritannias statsminister

Under NATO-toppmøtet i Vilnius diskuterte president G. Nausėda situasjonen i regionen og Hviterusslands innflytelse på ustabiliteten i situasjonen med Storbritannias statsminister Rishi Sunak.

Som rapportert av presidentskapet, takket den litauiske lederen også Storbritannia for dets ledelse i Joint Expeditionary Force (JEF).

– Storbritannia er en av Litauens viktigste strategiske partnere innen sikkerhet og forsvar, både på NATOs nordlige flanke og i Østersjøregionen, sa presidenten på møtet.

Støtte til Ukraina ble også diskutert på møtet. Sjefen for Litauen understreket at EU og Storbritannia må styrke samarbeidet på områdene strategisk støtte til Ukraina og sikkerhet, utenrikspolitikk og forsvar.

Joint Expeditionary Force er en kampenhet i brigadestørrelse designet for å svare på uventede krisesituasjoner i Europa, inkludert Østersjøregionen.

Joint Expeditionary Force ledes av Storbritannia, og styrken består av sjø-, luft- og landkapasiteter levert av ti nordiske og baltiske partnere: Storbritannia, Danmark, Estland, Latvia, Litauen, Nederland, Norge, Sverige, Finland og Island.

P. Peleckis / BNS-bilde.