PARIS: Et vendepunkt i Macrons femårsperiode etter tre måneder med krise? Grunnlovsrådet validerte denne fredag ​​det vesentlige i pensjonsreformen, inkludert utsettelse av myndighetsalderen til 64 år, og blokkerte en første anmodning om en delt initiativ folkeavstemning (RIP) fra venstresiden.

Med den hensikt å fortsette kampen har fagforeninger og politiske motstandere bedt Emmanuel Macron om å gi avkall på kunngjøringen av reformen, hvis emblematiske tiltak, den gradvise utsettelse av den lovlige pensjonsalderen fra 62 til 64 år, vil få lovkraft så snart som Så snart som mulig. presidenten har plassert sine initialer nederst i teksten.

De eldstes avgjørelse ble mottatt med rop foran Hôtel de Ville i Paris, hvor rundt 3000 demonstranter allerede var konsentrert. «Vi vil selvfølgelig fortsette, vi vil forsterke demonstrasjonene, med eller uten interunionen. Macron vil bli tvunget til å trekke seg tilbake», sa en av dem, John Barlou, en 37 år gammel arbeidsløs mann.

En åpenbar lettelse for ledelsen. «Det er ingen vinner eller taper,» sa Elisabeth Borne, for hvem denne etappen markerer «slutten på den institusjonelle og demokratiske veien» til teksten som ble godkjent i forsamlingen etter en stemme på 49,3.

«Dette har ikke tatt slutt», lovet interforbundet som svar, overbevist om at det å ikke vedta loven er «den eneste måten å roe sinne (…) i landet». Presidenten «kan ikke styre landet før han trekker denne reformen», insisterte nummer én i CGT Sophie Binet.

Fagforeningen vil heller ikke akseptere invitasjonen fra Emmanuel Macron og ønsker ikke en utveksling med den utøvende ledelsen før 1. mai, så CFDTs generalsekretær Laurent Berger etterlyser «store folkelige demonstrasjoner».

Som forventet sensurerte institusjonen på rue de Montpensier forskjellige «sosiale ryttere» som «ikke hadde noen plass» i en finanslov. Blant dem: sysselsettingsprosenten for eldre, som blir obligatorisk fra og med i år for bedrifter med over 1000 ansatte.

Han sensurerte også CDI-senatorene, et tillegg av høyreorienterte senatorer, som skulle lette ansettelse av langtidsarbeidssøkere, over 60 år.

Ledet av den tidligere sosialistiske statsministeren Laurent Fabius, gikk ikke rådet sammen med venstreorienterte eller RN-parlamentsmedlemmer, som hadde påberopt seg misbruk av parlamentarisk prosedyre til fordel for den utøvende makten.

Rådet anerkjenner imidlertid den «uvanlige karakteren» av akkumuleringen av prosedyrer som tar sikte på å begrense debatten i parlamentet.

«Det forsterker de allerede ublu maktene (…) til fordel for den utøvende makten til skade for parlamentet,» beklaget nestlederen Liot (uavhengige) Charles de Courson på BFMTV.

«Konstitusjonsrådet har forverret krisen, det setter oss alle mot veggen,» lanserte lederen for La France insoumise Jean-Luc Mélenchon.

Rådet avviste også et prosjekt for en folkeavstemning om delt initiativ (RIP) ledet av venstresiden, som håpet å begynne å samle inn 4,8 millioner underskrifter for en enestående konsultasjon av franskmennene for å hindre reformen. De sendte inn en ny omformulert forespørsel, som rådet vil ta stilling til 3. mai.

«Krigserklæring»

Avgjørelsen ble spesielt ventet på av Emmanuel Macron og hans regjering, som håper å overvinne protesten som har vært forankret siden januar og relansere en hardt hemmet femårsperiode.

«Den politiske skjebnen til pensjonsreformen er ikke beseglet,» sa Marine Le Pen, president for RN-gruppen i forsamlingen, for hvem ikrafttredelsen av denne reformen «vil markere det definitive bruddet mellom det franske folket og Emmanuel Macron.» . .

På høyre side oppfordret sjefen for LR Eric Ciotti tvert imot «alle politiske krefter» til å «akseptere» rådets beslutninger.

De fire presidentene for Nupes-gruppene i forsamlingen skrev til statsoverhodet for å be ham om en «gest av ettergivenhet» ved å returnere teksten til parlamentet, som tillatt i grunnloven.

Men statsoverhodet bør kunngjøre loven i løpet av de neste dagene, ifølge Elysee.

Demonstrasjoner pågikk fredag ​​på slutten av dagen i flere byer i Frankrike, inkludert den parisiske demonstrasjonen på Hôtel de Ville etter oppfordring fra spesielt CGT og FO.

I Lille samlet noen hundre demonstranter ledet av antifa-ungdom seg nær prefekturen. Møtene fant sted i Marseille, Lyon, Toulouse og Grenoble.

I Rennes ble døren til en politistasjon i sentrum satt fyr på før den ble slukket, på sidelinjen av en demonstrasjon som samlet flere hundre mennesker.

Avgjørelsen til de eldste «er en krigserklæring», reagerte foran Fabrice Le Restif, sekretær for FO Departmental Union of Ille-et-Vilaine.

I Strasbourg dro noen hundre mennesker etter slutten av demonstrasjonen i en «vill demonstrasjon» i nabolagene som grenser til hypersenteret. Politiet brukte tåregass ved flere anledninger.

Torsdag 12. hadde mobiliseringen gitt den nest laveste mobiliseringsscore siden begynnelsen av bevegelsen (380 000 demonstranter ifølge innenriksdepartementet, 1,5 millioner ifølge CGT).

Emmanuel Macron vil samle flertallets ledere på mandag og bør raskt ta opp franskmennene. Han «vil slåss, han gikk opp som en gjøk», observerer en ministerråd.

Elisabeth Borne, på sin side, taler lørdag ettermiddag i Paris ved nasjonalrådet for renessansens presidentparti.