De sier at mennesker født i perioder med sol-«stille» kan leve i gjennomsnitt fem år lenger enn de som er født i perioder med solaktivitet.

Forskerne sammenlignet demografiske data om nordmenn født mellom 1676 og 1878 med solobservasjonsdata.

De som ble født under topper av solaktivitet, når kraftige fakler og geomagnetiske stormer oppstår, hadde en gjennomsnittlig levetid på «5,2 år kortere» enn de som ble født i perioder med minimal aktivitet på stjernen vår.

«Soleksponering ved fødsel reduserte sannsynligheten for å overleve til voksen alder,» og forkorter forventet levealder, ifølge en artikkel publisert i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B.

De som ble født under topper av solaktivitet, når kraftige fakler og geomagnetiske stormer oppstår, hadde en gjennomsnittlig forventet levetid på 5,2 år kortere.

Effekten var mer uttalt i gruppen jenter sammenlignet med gutter.

Solen går gjennom 11-års sykluser fra en periode med toppaktivitet til den neste.

I toppår øker solflekker, solflammer og koronale masseutbrudd, noe som kan forstyrre radiokommunikasjon og strømnett på jorden, skade satellitter og forvirre navigasjonsutstyr.

Solaktivitet er også relatert til nivåer av ultrafiolett stråling, en miljøfaktor som påvirker overlevelse og reproduksjon, muligens ved å skade celler og DNA, påpeker studieforfatterne.

Nedsatt fruktbarhet

En gruppe forskere fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet baserte sin studie på demografiske data fra kirkebøker, om lag 8 600 tusen. av individer fra to forskjellige samfunn – fattige og velstående.

Disse dataene ble sammenlignet med grafer av solsykluser.

I tillegg til effekten på forventet levealder, reduserte det å bli født på toppen av solaktiviteten også fruktbarheten til kvinner fra det fattige samfunnet betydelig, men påvirket ikke fruktbarheten til menn og rikere kvinner.

«Vi viser for første gang at ikke bare barns overlevelse og samtidig forventet levealder, men også fruktbarhet er statistisk assosiert med solens aktivitet ved fødselen,» skriver forfatterne av studien.

Det er uklart om det samme gjelder mennesker som er født i dag.

En forklaring kan være nedbrytningen av vitamin B9 forårsaket av ultrafiolette stråler, spekulerer forfatterne av studien. Prenatal mangel på dette vitaminet har vært knyttet til økt sykelighet og dødelighet.

«Våre funn tyder på at solaktiviteten moren opplever under svangerskapet kan påvirke tilstanden til kvinnelige barn,» heter det i artikkelen.

Solens aktivitet under morens graviditet kan påvirke tilstanden til kvinnelige barn.

«Effekten av sosioøkonomisk status på forholdet mellom solaktivitet og fruktbarhet vil tyde på at gravide kvinner med høy status var mer i stand til å unngå de negative effektene av solaktivitet,» kanskje ved å kunne unngå solen eller spise sunnere mat for å kompensere for skaden.

Forskere hadde ingen data om når disse barna ble født på toppen av solen – i begynnelsen eller på slutten. I tillegg kunne ikke studieforfatterne helt skille mellom prenatal og postnatal eksponering for ultrafiolett stråling.

Forfatterne påpeker at ytterligere forskning er nødvendig for å avgjøre om de samme resultatene vil bli replikert i grupper av mennesker med forskjellige hudfarger og i grupper av mennesker som bor på forskjellige breddegrader.

«Denne studien er den første som fremhever viktigheten av UVR (ultrafiolett stråling) tidlig i livet,» påpeker forfatterne. «UVR er en global stressfaktor med potensielle økologiske effekter og UVR-nivåer forventes å øke i fremtiden på grunn av klimaendringer og endringer i atmosfærisk ozon (laget).»