Fosfatbergart er et nøkkelelement som brukes i gjødselindustrien for å produsere fosfor og ble inkludert i EU-kommisjonens forslag fra mars til en nøkkelråvarelov.

Verdien av det norske feltet er beregnet til minst 70 milliarder. tonn – det vil si litt lavere enn i 2021. Vurdert av US Geological Survey 71 milliarder tonn globale reserver.

Til nå er de største forekomstene av fosfatbergarter i verden rundt 50 milliarder. tonn – ligger i Vest-Sahara-regionen i Marokko. Ifølge amerikanske estimater er de nest største forekomstene i Kina (3,2 milliarder tonn), Egypt (2,8 milliarder tonn) og Algerie (2,2 milliarder tonn).

«Nå som noe av denne størrelsen er funnet i Europa, som er større enn noen annen kilde vi kjenner, er det betydelig,» sa Michael Wurmser, grunnlegger av Norge Mining, selskapet som gjorde funnet.

EU-kommisjonen har ønsket Norges enorme fosfatforekomst velkommen.

«Denne oppdagelsen er virkelig gode nyheter for å hjelpe til med å nå målene i kommisjonens forslag til en lov om essensielle råvarer,» sa en talsmann for EUs styre.

Elbiler og solcellepaneler

Rundt 90 prosent av fosfatbergarten utvinnes i verden brukt i landbruket for produksjon av fosfor som kreves for gjødselindustrien, som det i dag ikke finnes noen erstatning for.

Fosfor brukes imidlertid også (om enn i små mengder) i solcellepaneler og litium-jern-fosfat (LFP) batterier for elbiler, samt halvledere og databrikker.

Alle disse produktene har blitt identifisert av EU-kommisjonen som «strategisk viktige» for at Europa skal forbli en global kraft i produksjonen av nøkkelteknologier for den grønne og digitale overgangen.

«Det er derfor vi tror fosforet vi kan produsere vil være viktig for Vesten – det gir autonomi,» sa Wurmser i et intervju med Euractiv.

Foreløpig er mengden fosfor som kreves for produksjon av batterier liten, og det er spådd at de innen 2050 vil utgjøre bare rundt 5 prosent. global etterspørsel, ifølge fjorårets vitenskap i en artikkel publisert i tidsskriftet Nature.

Men store produsentland som Kina og USA «kan søke å beskytte sin innenlandske forsyning ved å begrense eksporten, slik man så i 2008 da Kina innførte en eksporttoll,» heter det i Nature-artikkelen. Det er derfor sannsynlig at fremtidige forsyningsforstyrrelser «vil være geopolitiske og økonomiske av natur lenge før globale reserver er oppbrukt».

Industrikoalisjoner I følge Critical Raw Materials Alliancekjente reserver av høykvalitets fosfatbergart blir sakte oppbrukt, og forvaltes av fire eller fem store leverandører utenfor Europa.

«Lavt tilbud og høy etterspørsel betyr høyere priser,» bemerker koalisjonen.

Dessuten er fosforbehandling en svært karbonintensiv prosess, så mye av industrien er for tiden konsentrert i Kina, Vietnam og Kasakhstan, sier Wurmser.

– Dette er en av grunnene til at dette svært viktige råstoffet ikke lenger produseres i Europa – for mange år siden ble noe av det produsert i Nederland, men produksjonen ble stoppet på grunn av høy forurensning, forklarer han.

Men ifølge Wurmser vil Norges karbonfangst- og lagringsteknologi tillate den å oppfylle strengere miljøstandarder for gruvedrift og prosessering av disse mineralene enn dets asiatiske konkurrenter gjør i dag.

«Fosfor fra Kina, Vietnam eller Kasakhstan gjør ikke nødvendigvis et solcellepanel til et økologisk produkt. Så det understreker konseptet vårt om at bærekraft starter i bakken når materialet utvinnes,» sier han.

i 2018-funn

Selskapet Norge Mining, basert på opplysninger gitt av Norges geologiske undersøkelse, oppdaget denne forekomsten tilbake i 2018. Selskapet oppdaget at malmforekomsten i grunnen, som i utgangspunktet ble anslått til å ligge på 300 meters dyp, faktisk sank kl. en dybde på 4500 meter.

«Da vi oppdaget det, gjorde vi to boreprogrammer i to soner. Og i disse to sonene, ned til en dybde på 400 meter, har vi identifisert to ressurser i verdensklasse, slik at hver av sonene kan levere råstoff i minst 50 år», sa M. Wurmser.

Foreløpig er det ikke mulig å bore på 4500 meters dyp, så geologene som jobbet med prosjektet anslo bare en tredjedel av volumet, opptil 1500 meter fra overflaten.

Til sammen er «dette er minst 70 milliarder tonn mineralisert fosfatbergart», sier M. Wurmser.

Sammen med fosfater inneholder norske forekomster også vanadium og titan, som også er klassifisert som kritiske råvarer av EU og brukes i romfarts- og forsvarsindustrien. Wurmser spesifiserte ikke størrelsen på disse innskuddene.

Utstedelse av tillatelser

Etter slutten av letefasen tar Norge Mining sikte på å gå videre til neste fase av prosjektet – utvinning.

Ifølge Wurmser har den norske regjeringen vært «svært støttende» til prosjektet og varslet i desember at alle større råvareprosjekter i Norge ville bli hastegodkjent. Sentrale forutsetninger for å få gruvelisenser er oppfylt, inkludert studier av økonomisk levedyktighet, sier selskapet.

Det samme kan imidlertid ikke sies om EU.

I et forslag i mars til en lov om kritiske råvarer klassifiserte EU-kommisjonen fosfor og fosfatbergart som «kritiske», men ikke «strategiske» mineraler, underlagt en skattesats på 40 %. lokale produksjonskriterier og fremskyndede lisensregler.

«Det er viktig at tjenestemenn i Brussel forstår den strategiske betydningen av disse råvarene,» sier M. Wurmser.

Norge Mining trenger ikke finansiering – selskapet har allerede meldt interesse fra selskaper i Europa, USA og Japan, inkludert «to store flyprodusenter» som er interessert i å levere titan.

Tillatelse kan imidlertid være svært viktig i gruvesektoren, hvor det vanligvis tar 10-15 år fra leting til første kommersielle utvinning av malm.

«Det er mye viktigere enn kontanter.» For hvis du har kontanter og du ikke får pass, hjelper det deg ikke. Men har du gruvetillatelse, kan du enkelt skaffe kapital», sier Wurmser.

EU-kommisjonen anerkjenner at fosfor er «et kritisk materiale for batterikjemi og digitalisering». Den sier imidlertid at fosfatbergartreservene er «rikelig» og derfor ikke trenger å klassifiseres som strategiske.

Hun sa at forslaget til loven i mars inkluderte bestemmelser som skulle øke forsyningssikkerheten for denne typen mineraler, «som streng overvåking av forsyningsrisikoer, tilgang til finansiering og, for prosjekter i EU, tilgang til one-stop-tillatelser.» .

Den foreslåtte loven blir for tiden undersøkt av Europaparlamentet og EUs medlemsland med sikte på den endelige vedtakelsen senere i år.

Utviklet i henhold til Euroactiv.