69 døde på øya Utoya

Forfatteren, Anders Breivik, er en 32 år gammel nordmann. Ce militant d’extrême-droite avait tout planifié: abord une bombe à Oslo, avant de sendre à une quarantaine de kilomètres de là, sur l’île d’Utøya, lourdement bevæpnet med en rifle og en pistolett halvautomatisk. Øya eies av Arbeiderpartiet, og er fortsatt vertskap for politiske samlinger. Den dagen samlet 564 unge aktivister seg der for en sommerleir. Skrekken fortsetter.

> På siden vår: Anders Behring Breivik, fra vanlig barn til blodtørstig morder

I 72 minutter sluttet ikke Anders Breivik, forkledd som politimann, å skyte, fulgte byttet sitt og uten å nøle med å avslutte de som bønnfalt ham. Noen ungdommer prøvde å rømme ved å svømme, andre med båt. Klokken 18.25 ble skytteren arrestert av spesialstyrker. 69 mennesker vil dø. De fleste er under 20 år. Det yngste offeret var 14 år gammel.

Å straffe sosialdemokratiet

Begge angrepene ble opprinnelig hevdet av den lille islamistgruppen Ansar al-Jihad al-Alami, ledet av Abu Suleiman al-Nasser. Norge, som sjelden konfronterer terrorisme, er lamslått. Hvorfor et slikt angrep? I en veldig lang netttekst, publisert på dagen for angrepene på en rekke e-postadresser nær den ekstreme høyrebevegelsen, forklarte gjerningsmannen i massakren i detalj årsakene til å begå dette angrepet og metoden han ville bruke.

Anders Breivik sa han ville straffe norsk sosialdemokrati og en politisk bevegelse han anklaget for å selge Norge til innvandring og islam. Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland slapp så vidt fra døden. Han var på øya Utøya timer før massakren for å holde en tale på Young Labour League-leiren.

Dømt til maksimumsstraff

Anders Behring Breivik innrømmet at hun var hovedmålet for angrepet han hadde forberedt, men kunne ikke komme frem i tide på grunn av en forsinkelse på Oslo jernbanestasjon. Morderen innrømmet fakta, men valgte å erkjenne «ikke skyldig».

Etter en rekonstruksjon på åstedet for drapene, sterkt overvåket av politiet, holdes Breivik på glattcelle. Rettssaken varte fra 16. april til 24. august 2012. Erklært strafferettslig ansvarlig, ifølge en annen psykiatrisk vurdering, ble gjerningsmannen til massakren dømt til den maksimale norske straffen, 21 års fengsel med sikkerhet, for drap på 77 personer. ( sluttevaluering). Han tar ansvar for sine handlinger og ba aldri ofrene om unnskyldning. I 2017 fikk han et rettslig tilbakeslag, etter at Norges Høyesterett, landets høyeste rettsinstans, nektet å behandle anken hans over forholdene i varetekt. Advokaten hans kunngjorde det dahan endret identitet og er nå registrert i folkeregisteret under navnet Fjotolf Hansen.

Denne torsdagen 22. juli 2021, gjennom hele dagen, er det planlagt flere seremonier i Norge til minne om de 77 ofrene for angrepene fra en høyreekstreme fanatiker. Sveriges statsminister Stefan Lofven kom for å vise respekt på stedet for tragedien.