Anouar el-Bounni har nok en lidenskap for å forsvare menneskerettighetene i blodet. Det var for å gå i favør av syriske motstandere arrestert av Hafez el-Assads regime at han tok fatt på å studere juss. Som advokat har han til gode saker om dissidentefanger i Saydnaya, politiske motstandere eller kurdiske demonstranter. Han skal senere stifte Syrian Association for Human Rights.

Etter at Bashar el-Assad kom til makten i 2006, var Anouar el-Bounni blant underskriverne av Beirut-Damaskus, Damaskus-Beirut-erklæringen, en pressemelding fra syriske og libanesiske intellektuelle som gikk inn for en reform av forholdet mellom de to landene. Deretter ble han arrestert og forsvant i fengsel til 2011. Den kristne aktivisten endte opp med å flykte fra Syria i 2014 for å bosette seg i Tyskland, hvor han siden har kjempet en juridisk kamp mot Damaskus-regimet. Han er spesielt initiativtakeren til rettssaken i Koblenz (Tyskland) som vil ende opp med å dømme en tidligere syrisk offiser, Anouar Aslan, til livsvarig fengsel for forbrytelser mot menneskeheten i januar 2022. Sistnevnte ble funnet skyldig i 27 drap og tortur av tusenvis av mennesker, samt seksuell vold og annen forbrytelse. En historisk dom som beseglet skjebnen til den høyest rangerte offiseren i det syriske undertrykkelsesapparatet som noen gang er pågrepet av et rettsorgan basert i utlandet. For å kunne dømme ham, brukte Tyskland det juridiske prinsippet om «universell jurisdiksjon».

Den syriske aktivisten fortsetter

derfor hans kamp fra Tyskland, hvor han sporer opp syriske krigsforbrytere for å dra dem inn for europeiske domstoler for å få slutt på straffefriheten til Bashar al-Assads regime.

Mens sistnevnte nettopp har blitt rehabilitert av sine arabiske jevnaldrende, leverer Anouar el-Bounni tankene sine til L’Orient-Le Jour under toppmøtet i Den arabiske liga i Jeddah, Saudi-Arabia, som ble preget av den syriske presidentens tilbakevending til nåden.

Hva synes du om Bashar al-Assads rehabilitering på den arabiske scenen?

Min personlige mening er at spesielt Gulf-monarkiene aldri har vært mot Bashar al-Assad. Deres handlinger har bare drept opprørene som stammet fra den arabiske våren. De har aktivt støttet kontrarevolusjonære styrker og militærkupp i Libya, Tunisia, Egypt eller Sudan nylig. I Syria støttet de de ulike jihadist- og islamistgruppene militært for å sabotere protesten mot Bashar. Og det var den demokratiske opposisjonen og det syriske folket som til syvende og sist ble ofrene for regimet og de væpnede militsene. For meg har konflikten i Syria aldri vært en borgerkrig. Det er en morderisk diktatorisk makt som myrder det syriske folket. Verken Den islamske staten, al-Nusra eller Jeich al-Islam er en integrert del av den sosiale strukturen eller kulturen i Syria.

Du fører en juridisk krig i Europa mot det syriske regimet. Hvor effektivt er det på lang sikt?

Dommer i Europa har lovlig forbudt rehabilitering av det syriske regimet. Det er velkonstruerte saker mot kriminelle, det er rettssaker, anklaget for forbrytelser mot menneskeheten, og det er tiltale mot høytstående syriske tjenestemenn. Alt dette utgjør ikke bare en hindring, men et juridisk forbud på europeisk nivå for å normalisere med den kriminelle makten til Bashar al-Assad, selv om regjeringer ønsker å spille realpolitikk. Enhver annen prat er bare ønsketenkning. Bashar er bare giftig avfall som ikke kan resirkuleres.

Hva svarer du til dem som sier at rettssakene i Europa kun retter seg mot maktens bønder, de store fiskene er urørlige?

Koblenz-dommen er bare toppen av isfjellet. Vi har foretatt undersøkelser siden 2017 og vi har presentert godt utformede saker med bevis i Tyskland, Sverige og Norge, hvor det er en anvendelse av «universell jurisdiksjon». Disse sakene gjelder Bashar og Maher el-Assad, Ali Mamlouk, Jamil el-Hassan og mange andre.

Likevel ligger interessen til Koblenz-dommen i det faktum at den retter seg mot Anouar Aslan ikke bare som individ, men som aktør i et institusjonalisert undertrykkende system som har begått forbrytelser mot menneskeheten. Bashar al-Assads navn er nevnt seks ganger i teksten til Koblenz-dommen som leder av denne helvetesmaskinen. Ved å hevde at en offiser har begått en forbrytelse mot menneskeheten, innebærer dette nødvendigvis ansvaret til den makten han tilhører.

Hvordan vurderer du din juridiske kamp etter alle disse årene?

Jeg ble advokat for å forsvare fangene til Assad-regimet. Denne kampen startet i Syria og fortsetter i Europa. I dag er straffefriheten til den syriske makten rokket. Dette er første gang globalt at slike rettssaker har funnet sted mens regimet fortsatt er på plass. I tillegg er det generelt en beslutning som er et resultat av en internasjonal politisk vilje som utløser disse prosedyrene. Hos oss er det et initiativ som er et resultat av viljen til ofrene selv, uavhengig av enhver statlig eller statlig påvirkning.

Tror du ikke at disse små juridiske seirene bare har symbolsk betydning i dag?

Ikke bare. De er praktiske og effektive. Vi vet allerede at høytstående syriske offiserer prøver å få falske pass med falske identiteter av frykt. Selv regimets nærmeste allierte er overbevist om at det ikke kan tenkes noen løsning med disse kriminelle. Målet mitt er ikke å sette Bashar el-Assad i fengsel i morgen. Det vi ser etter er at han ikke er en del av Syrias fremtid. På dette punktet tror jeg at vi har lyktes.