Denne kvalifiseringen er imidlertid ikke første gang: det var allerede tilfelle i Finland siden 1906. Men på den tiden var ikke dette landet uavhengig: det var en del av det russiske imperiet. Med andre ord har parlamentet valgt ved allmenn stemme av finnene svært liten makt. Vi kan legge til utenfor Europa, tilfellet med New Zealandverdenspremiere i 1893, etterfulgt kort tid etter avAustralia. Men vær forsiktig: i New Zealand hadde kvinner stemmerett, men ikke til å bli valgt. I Australia er avstemningen forbeholdt hvite menn og kvinner. Aboriginere ble ekskludert fra avstemningen.

Derfor er stemmerett gitt i Norge i juni 1913 til kvinner uten restriksjoner, i et suverent Storting, en nyhet.

Spørsmålet oppstår da: hva skjedde i Norge for at dette landet ble en fortropp i kvinners stemmerett? Stemmerettsbevegelsen var absolutt allerede til stede, men andre steder, spesielt i USA og Storbritannia.

Uten tvil er det takket være litteraturen, som den mest kjente norske forfatteren, Hendrik Ibsen. På slutten av 1800-tallet ga han ut et skuespill med stor suksess: et dukkehus. Historien er som følger: Nora er Helmers diskrete og føyelige kone som blir alvorlig syk. For å kurere ham foreskriver legen en reise til Italia, vekk fra det fuktige og kalde klimaet i Norge. Nora må finne pengene og for å gjøre det lager hun et forfalsket dokument. Når Helmer finner ut av det, er han rasende. For å forsvare seg sier Nora at hun handlet av kjærlighet. Det er en dum unnskyldning, sier Helmer. Så innser Nora at hun alltid har blitt behandlet som en dukke av mannen sin og før det av faren, og bestemmer seg for å frigjøre seg selv.

Verket ble ansett som skandaløst siden det stilte spørsmål ved familieordenen, men det fungerte også som et springbrett for den feministiske saken. Fra det øyeblikket var Norge og nabolandene Sverige, Danmark og Finland et skritt foran resten av Europa når det gjelder kvinners plass i samfunnet og det offentlige liv.