Fire år etter massakren utført av Anders Behring Breivik, innviet Arbeiderungdommen denne fredagen på Utøya sin første sommerleir siden tragedien, i en avslappet og glad atmosfære.

Fast bestemt på å gjenvinne besittelsen av stedet, satte de politiske praktikantene, inkludert de overlevende fra skytingen, opp teltet sitt for noen dager på samme sted. der høyreekstreme krevde 69 menneskeliv 22. juli 2011. «Det er godt å være hjemme igjen», erklærte Arbeiderpartiets ungdom (AUF)-leder Mani Hussaini foran hundrevis av unge mennesker som satt på det bløte gresset.

Politibåter og væpnede offiserer.

«22. juli (2011) vil være en del av Utøyas historie for alltid (…), men i dag vil også være en del av Utøyas historie», understreket han i sin åpningstale, den eneste direkte hentydningen til massakren. I en time og et kvarter åpnet Breivik kaldt ild mot rundt 600 deltakere på AUFs sommerleir, og så redsel blant tenåringene som var fanget på holmen badet av det kalde vannet i en innsjø. Kort tid før hadde en bombe på 950 kg detonert nær regjeringens hovedkvarter i Oslo, rundt 40 kilometer unna, og drept åtte andre mennesker.

Mens norske myndigheter ble sterkt kritisert for manglende forberedelse etter Breivik-angrepene, ble denne gangen to politibåter og væpnede offiserer satt inn for å overvåke møtet.

De første timene av leiren var stemningen avslappet: mellom debatter og fotball- eller volleyballkamper hadde deltakerne avslappede ansikter. En gjenganger på disse sommerleirene på Utøya siden 1970-tallet, NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, statsminister på tidspunktet for angrepene, var også til stede. «Det er godt å våkne opp på Utøya og være omgitt av så mange engasjerte unge mennesker», tvitret han.

Det er fantastisk å våkne opp på Utøya og være sammen med så mange engasjerte ungdommer. pic.twitter.com/dWrFVZvwMU
– Jens Stoltenberg (@jensstoltenberg) 7. august 2015

I anledning gjensynet med Arbeiderungdommen fikk Utøya en ansiktsløftning: Nye bygg ble reist ved siden av de gamle, nyoppussede. Bare kafeteriaen, der 13 unge mennesker ble skutt, bevarer bevisst kulehullene til morderen, en påminnelse om tragedien som utspilte seg der. I nærheten har unge mennesker satt opp sine flerfargede telt og et palestinsk flagg, hengende i en busk, blafrer i vinden.

Litt lenger unna, i skogen, er det installert et monument kalt «rydningen»: hengt fra grantrærne viser en stor metallsylinder, hvis form fremkaller samhørighet og evighet, navnene på 60 av de 69 ofrene. De andre familiene nektet å få inngravert navnene på sine kjære der.

“Gjenvinn øya”

Noen i Norge sa at det fortsatt var for tidlig, til og med upassende, å organisere slike sommersamlinger igjen på stedet for tragedien. Drapsoverlevende Ole Martin Juul Slyngstadli er ikke en av dem. «Selvfølgelig er det mange følelser knyttet til dette stedet, men jeg fokuserer på de positive følelsene,» sa den 22 år gamle aktivisten. «For meg er det viktig å gjenerobre øya,» betrodde han.

Mens Breivik sa at han ville tørke grobunnen for Arbeiderpartiet, det historisk dominerende partiet i det skandinaviske landet, ser hans gest ut til å ha hatt motsatt effekt. AUF-medlemstallet har økt med nesten 50 % siden attentatet til nesten 14 000 medlemmer. Det er også et tegn på at multikulturalismen han ønsket å bekjempe er godt forankret i det norske samfunnet: på Utøya er det mange deltakere med utenlandsk opprinnelse. Mani Hussaini kommer opprinnelig fra Syrisk Kurdistan.

Ytre høyre, som forbereder seg på å begynne på et universitetskurs i statsvitenskapoppfyller i dag en dommen på 21 års fengsel Den vil sannsynligvis forlenge seg på ubestemt tid hvis den fortsatt anses som en trussel mot samfunnet.

BD med AFP