Den lille øya Utoya, Norge, er vertskap for sin første Arbeiderungdoms sommerleir siden Anders Breiviks massakre i 2011. Flere overlevende fra massakren, som tok livet av 69 mennesker, besøkte stedet.
Publisert i :
Fire år etter den monstrøse massakren utført av Anders Behring Breivik, blir øya Utoya i Norge renovert. På stedet der 69 mennesker ble myrdet kaldblodig 22. juli 2011 åpnet en ny sommerleir for Arbeiderungdom (AUF) dørene fredag 7. august.
I to dager forventes tusen unge aktivister, inkludert overlevende fra massakren, å samles på den lille hjerteformede øya, som dermed vil gjenopprette sitt opprinnelige kall.
«Det er godt å være hjemme igjen», erklærte Arbeiderpartiets ungdom (AUF)-leder Mani Hussaini foran hundrevis av unge mennesker som satt på det bløte gresset. «22. juli (2011) vil være en del av Utoyas historie for alltid. […] men i dag vil det også gå inn i Utoyas historie», understreket han i sin åpningstale, den eneste direkte hentydningen til massakren.
Den 22. juli 2011 åpnet Breivik kaldt ild mot rundt 600 AUF-deltakere, og spredte terror i en time og et kvarter blant tenåringene som var fanget i dette 0,12 km² store området badet av det kalde vannet i en innsjø. Høyresiden anklaget sine mål for å fremme multikulturalisme, og hadde tidligere plantet en bombe nær regjeringens hovedkvarter i Oslo, omtrent førti kilometer unna, og drept åtte andre mennesker.
«Utoya må overleve»
Den overlevende fra skytingen, Astrid Willa Eide Hoem, 20, ønsket å være til stede. – Dette er viktig for AUF som organisasjon og for meg som person, understreket han. «Utoya må fortsette å være et verksted der unge lærer om demokrati, politikk og engasjement.»
>> Se det igjen på France 24: «Å leve etter Utoya-massakren»
«Utoya må overleve,» sa Emilie Bersaas, en annen overlevende. «Mange store politiske begivenheter ble født her rundt et bål.»
Takket være hundrevis av frivillige og donasjoner ble det bygget nye trebygninger, enkle og med respekt for de gamle bygningene som nå er lastet med en katastrofal historie.
Kafeteriaen, der 13 unge mennesker ble skutt til døde, en gang lovet riving, vil endelig bli delvis bevart med sine kulehull som så mange stigmaer som minner oss om dens tragiske fortid. Men det bygges en ny bygning, «House of Safeguarding», som delvis vil omgi den og vil bli viet til minne.
Et monument kalt «The Glade» har også blitt installert i skogen: hengt fra grantrærne inneholder en stor metallsylinder navnene på 60 av de 69 ofrene. Et tegn på at samholdet ikke er fullstendig: familiene til de ni andre nekter fortsatt å få inngravert sin kjæres navn der.
Noen mener det fortsatt er for tidlig
Fordi gjenfødelsen av denne grønne øya fortryller ikke alle. Mens noen familier til ofrene misliker ideen om at unge mennesker kan gå tilbake til å spille fotball og ha opphetede politiske debatter på samme sted der sønnen mistet livet, mener andre at det fortsatt er for tidlig.
– Jeg er ikke sikker på om jeg vil tilbake til feltet, så jeg vil heller vente til jeg virkelig vil gjøre det, sier Stine Marie Hogden, en 21 år gammel aktivist. Til knærne i vann hadde han sluppet unna Breiviks kuler ved å gjemme seg på en klippe.
Dette årlige politiske møtet ble avlyst i 2012 og deretter holdt et annet sted de neste to årene. I mellomtiden har Utoya bare fått noen få besøk av og til, hovedsakelig fra familie og overlevende.
Anders Behring Breivik soner en fengselsstraff på 21 år som kan forlenges på ubestemt tid dersom han fortsatt anses som en fare for samfunnet.
Med AFP
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
