Haavisto ba også om en løsning på spenningene mellom Hellas og Tyrkia i det østlige Middelhavet, og nevner den territorielle striden som har delt øya siden 1974 som et eksempel.
En annen sak som Haavisto følger nøye med er den pågående krisen i Sudan. Han mener at den nåværende konflikten ikke bør distrahere det internasjonale samfunnet fra målet om å overføre politisk makt til det sudanesiske folket.
– Det er veldig viktig at Sudans fremtid hviler på de sivile komponentene, sa Haavisto, som tidligere fungerte som EUs utsending på høyt nivå til konfliktutsatte regioner i Afrika.
Denne mandagen ble representanter for de sudanesiske væpnede styrker, ledet av general Abdel Fattah al-Burhan, og Rapid Support Forces, ledet av Mohammed «Hemedti» Dagalo, de to fraksjonene i konflikt siden 15. april, enige om å forlenge den eksisterende våpenhvilen i fem dager og humanitære avtaler formidlet av Saudi-Arabia og USA etter samtaler i Jeddah.
«Vi er veldig takknemlige overfor Saudi-Arabia for å ha gitt de militære representantene til Al-Burhan og Hemedti en plattform for å forhandle om alle disse spørsmålene. Det som virkelig trengs nå er fredsinitiativer, sa Haavisto.
Etter å ha støttet innsatsen for å avslutte krigen i Etiopias Tigray-region som EUs spesialutsending til dette landet, følger Haavistos departement tett den sudanesiske krisen, som har oppslukt hovedstaden Khartoum og andre stater.
En av de uheldige konsekvensene av den væpnede konflikten, sa han, er at «ideen om å flytte makten i Sudan fra hæren til de sivile har gått tapt. Og dessverre ble den tidligere statsministeren, Abdallah Hamdok, satt på sidelinjen».
Hamdok, som hadde blitt utnevnt til statsminister under Sudans overgang til en sivil-ledet regjering i 2019, ble styrtet i et militærkupp i oktober 2021. Selv om han ble returnert til stillingen som statsminister en måned senere, på grunn av økende offentlig harme over militæret, trakk han seg i januar 2022.
Haavisto sa at han var i kontakt med Hamdok og flere enkeltpersoner og sivilsamfunnsgrupper i Sudan. «Vi håper selvfølgelig at den nåværende våpenhvilen vil opprettholdes i fremtiden og at de som griper til våpen vil legge dem ned så snart som mulig,» sa han.
Under et besøk til Riyadh i april 2021 for diskusjoner med saudiske tjenestemenn, mens de reiste til Etiopia midt i Tigray-krigen, fortalte Haavisto Arabiske nyheter at det var viktig for EU å samarbeide med Saudi-Arabia på grunn av Saudi-Arabias «gode forhold til alle parter over hele Afrika».
«Internasjonalt samarbeid er veldig viktig», sa han den gang, og fremkalte med fremsyn risikoen for en ny konflikt i en del av Afrika der konfliktene er mange.
I dag, mer enn en måned etter starten på konflikten i Sudan, støtter Finland fullt ut Saudi-Arabias og amerikanske forsøk på å formidle en varig våpenhvile og fredsavtale mellom de stridende fraksjonene.
For Haavisto, krigen i Sudan er en kompleks utfordring som vil kreve medvirkning fra mange aktører og gjennomføring av langtidsplaner. De nære båndene mellom det sudanesiske militæret og økonomien, spesielt under regimet til diktator Omar al-Bashir på 1990- og 2000-tallet, skapte alvorlige problemer for landet.
«I dag ser jeg at det samme problemet vedvarer med Al-Burhan og Hemedti, nemlig at økonomiske og militære interesser henger sammen. Dette er selvsagt et hinder for den fremtidige utviklingen av den sudanesiske økonomien på fri basis, som markedsøkonomi. Og dessverre bremser trolig denne faktoren også den økonomiske veksten i Sudan.»
Bekymringer om regionale og internasjonale konflikter har verken stoppet eller bremset Finlands drivkraft for å bli en global miljøleder. Helsinki er for tiden vertskap for World Circular Economy Forum 2023, som har som mål å skape en ny «grønn» økonomi og flere arbeidsplasser ved å utnytte løsninger for sirkulær økonomi i tråd med FNs 17 bærekraftsmål.
«Dette sirkulære økonomimøtet i Helsingfors er selvfølgelig en del av vår politikk for å støtte den sirkulære økonomien, ikke bare i vårt land, men over hele verden,» sa Haavisto, som er en veteran fra Finlands Green League-parti og tidligere miljøminister. .
«Resirkulerte materialer gir betydelige energibesparelser og fornybar energiproduksjon … For eksempel har Finland investert tungt i vindkraft, som blir en stadig viktigere energikilde for Vi.»
Finland har et av de høyeste energiforbrukene per innbygger i EU og er et av de eneste landene i verden som fortsatt bruker torv som energikilde; det har derfor mange grunner til å øke bruken av fornybar energi.
Så langt har landet innfridd en rekke av sine løfter: I løpet av de siste syv årene har antall operative vindturbiner i landet økt fra 552 til 1266, ifølge den finske vindenergiforeningen. I fjor vedtok Finland klimaendringsloven, som setter 2035 som landets karbonnøytrale mål, og 2040 som det karbonnegative målet.
«Vi ser et stort potensial i vind- og solenergi globalt,» forklarte Haavisto, og la til at Finland er ivrige etter å vise frem nye teknologier og oppfinnelser for energieffektivitet på den kommende FNs endringskonferanse. (COP28) som skal holdes i Dubai.
«Vi kan kombinere økonomisk vekst med et godt miljø og et trygt miljø. Jeg tror det er vårt hovedbudskap i Finland.»
Denne teksten er oversettelsen av en artikkel publisert på Arabnews.com
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd