Fra begynnelsen – hva trenger vi for å begynne å jobbe i Norge?
Vi trenger egentlig bare autorisasjon for vitnemålet. Etter å ha fått tildelt et medisinsk personellnummer i Norge er det i utgangspunktet ingen som ser på noen dokumenter, fordi det betyr at Helsedepartementet har godkjent din utdanning i dette yrket. Du må ha fullført studiene i Polen og ha et oversatt universitetsdiplom sammen med tillegg til engelsk. I tillegg trenger du bekreftelse fra Supreme Chamber of Pharmacy på at du er riktig utdannet, har rett til å utøve yrket og er aktiv i dette yrket.
Er en språkeksamen eller spesifikk arbeidserfaring nødvendig?
For å få autorisasjon selv, trenger du ikke bestå noen språkeksamen. Da jeg søkte om autorisasjon, hadde jeg akkurat begynt å lære språket. Før jeg dro til Norge jobbet jeg i Polen i bare et halvt år, så arbeidserfaring spiller absolutt ingen rolle – snarere gjør det å være yrkesaktiv. Jeg måtte også betale bidrag til Farmasi og bevise at jeg jobbet på apotek til daglig.
Hvor skal man søke jobb for farmasøyter som ønsker å reise til Norge? Synes du det er vanskelig å få jobb?
Du bør søke jobb gjennom apotekkjeder direkte på deres nettsider (vitusapotek.no, boots.no, apotek1.no). I tillegg kan farmasøyter også jobbe i sykehusapotek og på avdelinger – da kan du søke jobb gjennom den mest populære nettsiden finn.no.
Jeg vil si at det er mangel på farmasøyter i Norge. Nå og da hører jeg om mangel, spesielt i mindre byer som er mindre attraktive for mange med tanke på å bo – og de aller fleste er her! Når du først kommer inn på dette markedet og blir kjent med dets detaljer, er det lett å få jobb.
Hvordan ser det daglige arbeidet til en farmasøyt i et norsk apotek ut?
Alt avhenger av den spesifikke karakteren til apoteket. Det er de der du kun deler ut medisiner, og det er de – som den der jeg jobber – hvor du har mye mer ansvar. I tillegg til det som er kjent for polske farmasøyter, utfører vi også bestillinger på sykehjem. Dette er hele lister over medisiner praktisk talt hver dag. Apoteket mitt er et såkalt «kontaktapotek» og alle institusjoner som leverer medisiner til beboere på sentrene deres kommer eller ringer oss med bestillinger. Dette innebærer for eksempel å bestille transport til en naboby «i tide» og selvfølgelig tilberede medisinen.
Det heteste temaet de siste dagene er influensavaksine – apoteket mitt sysselsetter for tiden 3 personer som er kvalifisert til å administrere vaksiner (inkludert meg). I tillegg tar vi vare på pasienter som er inkludert i opioidabstinensprogrammet. Under vårt tilsyn får de et medikament som reduserer abstinenssymptomer og hjelper dem å bryte avhengigheten. Derfor må vi sørge for at medisinen er på lager, klargjøre påfølgende doser og være klar for mulige endringer i dosering. I tillegg har vi egne markedsføringskampanjer, nettbasert opplæring, vi svarer på telefoner, vi svarer på e-post, vi fører tilsyn med bestillinger av legemidler til vanlige pasienter, og ved tvil om resepter kontakter vi leger. Vi gjør mye, men ansvarsfordelingen er klar og alle vet hva de skal gjøre.
Når vi snakker om vaksiner, kan enhver farmasøyt gi vaksiner? Benytter pasienter seg ofte av muligheten til å vaksinere seg på apoteket?
Både farmasøyter og teknikere, etter å ha gjennomgått passende opplæring, er autorisert til å administrere ikke-levende eller inaktive vaksiner. Trening i dette området foregår en gang i året før influensasesongen og hvem som helst kan være med om de ønsker det. Pasientene er mer og mer villige til å benytte seg av dette, og siden programmet ble innført i 2018 har antall vaksinerte i apotek økt. Vi har flere slike mennesker om dagen. Jeg er selv fan av denne løsningen – jeg synes det er veldig praktisk å komme til apoteket, betale, få vaksinen og bli ferdig med det – ikke lenger bestille time og vente på time på klinikken. Ved tvil fra enten pasientens eller vaksinatorens side henvises personen selvfølgelig til fastlege.
Finnes det en apotekoppskrift i Norge?
INGEN. Alt vi gjør er å tilsette vann til antibiotikapulveret. Hvis det finnes resept på et tilvirket legemiddel, må vi sende det til Oslo.
Hva med farmasøytisk omsorg? Kan alle farmasøyter tilby denne typen tjenester?
Det heter ikke det, men vi gjør mange tjenester som etter min mening definitivt teller som farmasøytisk omsorg. For eksempel har vi «medisinstart samtale» – det innebærer to møter med en pasient som starter på et legemiddel, f.eks for hypertensjon. En slik samtale er gratis for pasienten og skreddersydd hans behov. Selvfølgelig er dette programmet, som mange andre, veldig systematisert og du må gjennomgå opplæring for å kunne utføre denne tjenesten i henhold til standardene og kravene. I tillegg kontakter vi ofte leger for å forklare eller kommunisere mulige legemiddelinteraksjoner.
Var det noe som overrasket deg etter de første dagene med jobbing i Norge?
Jeg tror det er pasientenes tålmodighet og generelt milde holdning. Så langt har jeg ikke vært borti noen ubehagelige situasjoner i Norge, som var vanlig i Polen. Alle er generelt hyggelige og selv om noe går galt, er reaksjonen mye mer skånsom. Den andre overraskelsen er den enorme begrensningen i sortimentet. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg hadde i hodet noe godt å anbefale for det presenterte problemet, men jeg kunne ikke vise medisinen eller preparatet fordi… det finnes i Polen, men ikke i Norge.
En av sakene som interesserer folk som ønsker å jobbe i utlandet er selvfølgelig inntjeningen. Hvordan ser det ut i et norsk apotek? Kan vi regne med høyere godtgjørelse ettersom ansienniteten vår øker?
Gjennomsnittlig inntekt er god og øker hvert år. I Norge er det noe som heter «indeksregulering» – lønnsregulering som følge av inflasjon, som ikke skal behandles helt som en heving. I tillegg kan du offisielt gjøre en avtale med arbeidsgiveren for å diskutere lønnen din. Man blir til og med oppfordret til det. Hvert jobbskifte betyr selvfølgelig at du hopper til et høyere inntjeningsnivå, og det er kult.
Hva er etter din mening fordelene og ulempene med norske apotek?
Ulempen er den ovennevnte begrensningen av sortimentet – i selvbetjeningsdelen har jeg inntrykk av at jeg mangler så mange forberedelser jeg kunne jobbe med. Når du har to produkter å velge mellom, er det enkelt å velge. På den annen side, hvis du kjøper noe fordi du ikke har noe annet valg – er det litt svakt. Et lite sortiment er også en fordel, her har vi ikke en hel vegg av magnesium – dermed er det ikke noe å lure forbrukeren/pasienten til billige annonserte utgaver av kosttilskudd til alt uten verdi for kjøper, bortsett fra pengetap. En annen fordel er det enorme spekteret av tjenester vi kan tilby. Dette gjør arbeidet veldig interessant og jeg føler at jeg kan bruke min fagkunnskap i praksis. Det er umulig å ikke nevne brukervennligheten til apoteksystemet. Å motta alt lager på lager med ett klikk, i stedet for å legge det inn manuelt på en datamaskin, er noe jeg liker!
Tusen takk til Andżelika Bieńkowska for å dele informasjon om å jobbe i et apotek i Norge.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
