Den 6. oktober ble en ny europeisk organisasjon født i Praha: European Political Community (CPE), som har som mål å fremme politisk dialog blant medlemmene og styrke sikkerheten på det gamle kontinentet. Den samler førti-fire land, det vil si nesten alle europeiske nasjoner, med unntak av Russland og Hviterussland, som har blitt fiender av resten av Europa. I tillegg til de tjuesju statene i Den europeiske union, i tillegg til Storbritannia, som forlot det for nesten tre år siden, Tyrkia, som forhandlingene står stille med, Norge og Sveits, som har nektet å bli med, alle de som ønsker å bli medlemmer, fra Ukraina til Moldova, fra Balkan til Kaukasus.

Opprettelsen av denne nye strukturen markerer derfor den store gjenforeningen av Europa, utenfor EUs grenser, mot de to pariaene som er Russland og Hviterussland. Den svarer på spørsmålet som Emmanuel Macron stilte 9. mai for Europaparlamentet: «Hvordan organisere Europa fra et politisk synspunkt og bredere enn EU? «. Samarbeidsrommet som forener de tjuesju, uansett hvor rikt det måtte være, vil ikke være nok, i den nye geopolitiske konteksten, til å møte den russiske utfordringen. «La oss være klare, sa den franske presidenten, hovedinitiativtakeren til prosjektet kan Den europeiske union, gitt sitt integrasjons- og ambisjonsnivå, ikke være den eneste måten å strukturere det europeiske kontinentet på på kort sikt”.

Samlingen av de førti-fire europeiske statene under et nytt politisk fellesskaps banner ville ikke vært mulig uten angrepskrigen som Moskva startet mot Ukraina. Faktisk har det russiske angrepet styrket solidariteten mellom landene på det gamle kontinentet, som har valgt å slå seg sammen for å svare på truslene fra Vladimir Putin og hans hviterussiske allierte, Alexander Lukasjenko. «Å gjenforene vårt Europa i sannheten om dets geografi, på grunnlag av dets demokratiske verdier, med ønsket om å bevare enheten på vårt kontinent og opprettholde styrken og ambisjonene til vår integrering», slik er målet, ifølge Emmanuel Macron, fra den nye fagforeningen. Vladimir Putin vil ha bidratt sterkt til dette.

Spørsmålet om utvidelse

Den vanvittige virksomheten til den russiske presidenten har brakt Sverige og Finland, lenge knyttet til deres status som nøytrale land, nærmere NATO. Det tillot Storbritannia, gjennom sine store våpenleveranser, å komme tilbake til det europeiske spillet. Det har også styrket båndene mellom EU og dens naboer i øst, som Ukraina, Moldova og Georgia. «Nabolagspolitikken» lansert av Brussel for å etablere samarbeid mellom de to delene av Europa vil nå bli erstattet, under EPCs regi, av tettere og mer omfattende relasjoner, i påvente av ytterligere utvidelse av EU.

Spørsmålet om utvidelse satte opprinnelig den franske presidentens forslag i fare. Initiativet hans ble i utgangspunktet dårlig mottatt av statene som ønsket å slutte seg til EU, og startet med Ukraina, og som uttrykte frykt for at denne parallelle strukturen ville bli brukt som en måte å fraråde dem. For å rydde opp i denne misforståelsen ble det europeiske politiske fellesskapet raskt opprettet. Ikke alle som har sluttet seg til, ønsker nødvendigvis å bli med i EU når dagen kommer, men det er nå klart at deltakelse i EPC ikke bør hindre dem i å gjøre det, selv om de vet at deres fremtidige medlemskap vil ta lang tid og kreve mye innsats.

Det gjenstår å avklare hva den nye institusjonen egentlig skal brukes til og hva som skal være innholdet i samarbeidet den skal muliggjøre. Emmanuel Macron foreslo noen måter å fremkalle temaene sikkerhet, energi, transport, investeringer, infrastruktur, bevegelse av mennesker og spesielt ungdom. Alt må gjøres. Det kan være at prosjektet viser seg å bli kortvarig og at nasjonal egoisme igjen vinner over ønsket om dialog. Vanskeligheter vil ikke mangle, spesielt de som vil følge av det fortsatt dårlig definerte forholdet mellom EU og det nye fellesskapet. Men krampene forårsaket av krigen i Ukraina har endret situasjonen. Et nytt Europa tar form. Som den nederlandske historikeren Luuk van Middelaar skriver i Le Monde, som kjenner emnet godt for å ha vært en samarbeidspartner av den tidligere presidenten for Det europeiske råd Herman Van Rompuy, «hovedsaken ligger i å peke ut hvor de nye grensene til Europa er» . EPC kan gi ny drivkraft til europeisk konstruksjon.