I følge et dokument som EURACTIV har sett, ble EUs medlemsland mandag (20. mars) enige om en plan for å levere én million artillerigranater til Ukraina innen 12 måneder ved å bruke egne lagre og gjøre felles innkjøp.

Avtalen er basert på en tredelt plan foreslått av EU om å bruke 1 milliard euro på skjell fra reserver og ytterligere 1 milliard euro på felles kjøp. Dokumentet spesifiserer en fast refusjonssats på 50-60 % for medlemsland som leverer ammunisjon til Kiev.

Ifølge dokumentet har medlemslandene blitt enige om planen «spesielt med sikte på å fremskynde levering og felles kjøp av én million artilleriammunisjon til Ukraina i en felles innsats i løpet av de neste tolv månedene.»

Den tredje delen tar sikte på å sikre den langsiktige økningen i europeisk ammunisjonsproduksjon og støtte produksjonen av forsvarsindustri i medlemslandene for å sikre kontinuitet i leveransene.

Rådet spurte også «den raske implementeringen av disse tre komponentene, som er knyttet sammen og må utføres på en parallell og koordinert måte».

Medlemsstatene ble enige «leverer raskt land- og artilleriammunisjon til Ukraina og, hvis det blir bedt om det, missiler.»

Land som leverer ammunisjon vil få refundert totalt opptil 1 milliard euro for å levere ammunisjon til Kiev fra egne lagre.

de ringte «til refusjon av donert utstyr fra eksisterende beholdninger eller redefinering av prioriteringer av eksisterende bestillinger levert før 31. mai 2023, og dermed sikre solidaritet.»

Dette vil oppmuntre medlemslandene til å levere ammunisjon fra sine reserver før den datoen, sa en EU-diplomat til EURACTIV.

Etter denne datoen, «De ubrukte midlene vil gi mulighet for refusjon av alt dødelig utstyr, i samsvar med prioriteringene fastsatt i Ukrainas behovsliste.»

Medlemslandene har også blitt enige om å kjøpe 155 mm ammunisjon sammen «og, om nødvendig, missiler» for Ukraina «så snart som mulig, før 30. september 2023, gjennom den europeiske forsvarsindustrien og Norge.»

På mandagens ministermøte signerte en gruppe på 17 medlemsland (Tyskland, Østerrike, Belgia, Kypros, Kroatia, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Luxembourg, Malta, Nederland, Portugal, Romania, Slovakia, Sverige) og Norge et prosjekt avtale som fastsetter referansevilkårene for et felles 155 mm ammunisjonsprosjekt ledet av European Defense Agency (EDA).

Selon les fonctionnaires de l’UE, d’autres États membres sont susceptible de se joindre au projet, et le chef de la diplomatie de l’UE, Josep Borrell a souligné que sures d’entre eux n’étaient pas en mesure de le gjøre «av praktiske årsaker» eller ved fravær av deres ministre.

I tillegg til EDA vil medlemslandene også kunne fungere som en «lead state» med konsortier bestående av minst tre medlemsland (og Norge) for å kjøpe ammunisjon til Ukraina.

Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius sa at landet hans ville være blant dem som slutter seg til det felles oppkjøpsinitiativet, og beskrev det som et «nytt territorium» for EU.

Han la til at Berlin også vil åpne sine nasjonale rammekontrakter med forsvarsindustrien for andre partnere, fordi hurtighet er avgjørende.

«Vårt mål må være å frakte en betydelig mengde ammunisjon til Ukraina før slutten av året,» oppgitt.

Disse to tiltakene markerer et viktig skritt i EU-integrasjonen, ettersom forsvarsanskaffelser i EU så langt i stor grad har vært i hendene på de enkelte medlemslandenes myndigheter.

Borrell hyllet ministrenes støtte til planen som en «historisk beslutning».

«Dette er et klart bevis på EUs besluttsomhet om å opprettholde Ukrainas rett til selvforsvar,» sa han til journalister i Brussel.

Tredjeland ekskludert

Ifølge dokumentet tar initiativet sikte på å anskaffe systemer kun i medlemslandene og i Norge, uten å nevne inkludering av tredjeland i prosjektet.

Saken var kontroversiell i forkant av mandagens møte, med to medlemsland, Italia og Nederland, som ikke kunne gi endelig godkjenning på grunn av bekymringer.

EUs utenriks- og forsvarsministre ber EU-kommisjonen presentere «Konkrete forslag for raskt å støtte økningen i produksjonskapasiteten til den europeiske forsvarsindustrien, sikre forsyningskjeder, lette effektiviteten av anskaffelsesprosedyrer, adressere mangler i produksjonen og fremme investeringer, inkludert, i dets tilfelle, gjennom mobilisering av budsjettet til unionen».

Medlemslandene besluttet også å vurdere en ytterligere økning på 3,5 milliarder euro i det totale økonomiske taket til Det europeiske fredsfondet (EPF), et initiativ som sannsynligvis vil bli diskutert av EU-ledere under toppen denne uken.

Flyttingen kommer etter at de to første delene av planen tømte påfyllingen som ble avtalt i desember, som skulle dekke året 2023.

Gå videre ?

«Vi må innrømme at én million skjell er minimum Ukraina trenger, men det er fortsatt langt fra det Ukraina trenger for å gjøre en forskjell på bakken og opprettholde sin offensiv.»Det sier den estiske utenriksministeren Urmas Reinsalu til EURACTIV.

I følge Reinsalu ville den avtalte planen være et eksempel på hvordan EU nå følger en «systematisk tilnærming for å møte de militære behovene til Ukraina».

«Derfor er det nødvendig å kombinere dette [initiative] med andre «, Reinsalu sa, med henvisning til ytterligere militær støtte utenfor EUs tresporsplan.

Militære eksperter påpeker imidlertid at Ukraina risikerer å stå overfor en langvarig utmattelseskrig.

På spørsmål tidligere denne måneden om felles anskaffelsesplaner for å sikre rask levering av ammunisjon kan gå utover artillerigranater og bevege seg mot tyngre våpen, sa Borrell at EU «kan være like raskt for andre behov.»

«Hvis denne modusen operandi viser seg å være funksjonell, kan den replikeres for andre typer ammunisjon og andre typer våpen.» sa herr Reinsalu.

[Édité par Anne-Sophie Gayet]