Denne fredagen klokken 11 skarpt i Oslo åpnet lederen av Nobelkomiteen dørene til Nobelinstituttet i Norge for å kunngjøre vinneren av årets Nobels fredspris, foran et publikum av entusiastiske journalister fra hele verden.

I fjor kunngjorde Berit Reiss-Andersen at Nobels fredspris i 2021 ble tildelt journalistene Maria Ressa fra Filippinene og Dmitrij Muratov fra Russland for deres «innsats for å forsvare ytringsfriheten, som er en forutsetning for demokrati og varig fred». Denne avgjørelsen var hyllet som en seier for pressefriheten over hele verden. Prisen ble delt ut på et tidspunkt da journalister ble i økende grad angrepet, inkludert i land som normalt anses som demokratiske og fredelige. I en tid i historien hvor løgner og desinformasjon forurenser våre offentlige sfærer, når stater handler utenfor sine egne grenser for å stille journalister til taushet med skremmende brutalitet, og når særlig kvinnelige journalister er utsatt for hat og vold på nettet uten sidestykke, denne prisen var både symbolsk viktig og forutseende.

En stadig mer aktuell 2021-pris

Et år senere virker 2021-prisen fortsatt mer relevant. I sammenheng med Russlands invasjon av Ukraina som startet 24. februar, er det slående hvordan deler av Nobelkomiteens resonnement virket kunngjøre hva som skulle komme : «Fri, uavhengig og faktabasert journalistikk beskytter mot maktmisbruk, løgner og krigspropaganda.»

Da Dimitry Muratov, redaktør for den uavhengige russiske avisen Novaya Gazetable kåret til medvinner av Nobels fredspris, tok han imot prisen på vegne av sine seks modige kolleger drept siden avisen ble grunnlagt i 1993. Den mest kjente er utvilsomt Anna Politkovskaya. Denne undersøkende journalisten dekket krigen i Tsjetsjenia, med fokus på korrupsjonen der og lokalbefolkningens lidelser. Anna Politkovskaya ble skutt og drept da hun var på vei hjem 7. oktober 2006. I sine intervjuer forklarer Mr. Muratov at Mr.^meg Politkovskaya er alltid i et hjørne av redaksjonen til Novaya Gazetaakkurat slik hun forlot det for 16 år siden.

I de første dagene etter at Russland invaderte Ukraina, skilte Muratovs stemme seg ut mot et stadig mer dystert bakteppe. Det ble innført en ny medielov i Russland, som truet med å dømme journalister til opptil 15 års fengsel for å ha spredt «falske nyheter» om det russiske militæret. Gjennom en taktikk som var motstridende mot sannheten, ble ord som «invasjon» og «krig» forbudt, og russiske journalister måtte beskrive konflikten i Ukraina som en «spesiell militæroperasjon». En uke etter invasjonen, Novaya Gazeta publiserte, på ukrainsk og russisk, følgende melding: «Vi vil aldri anerkjenne Ukraina som en fiende, og heller ikke ukrainsk som fiendens språk».

Kort tid etter var avisen tvunget til å fjerne alt innhold knyttet til krigen av nettsiden sin.

Til slutt bestemte Mr. Muratov seg for det auksjonerer bort sin Nobels fredsprismedalje og donere inntektene til ukrainske flyktninger. Tre tiår tidligere hadde 1990-vinner av Nobels fredspris Mikhail Gorbatsjov, den siste presidenten i Sovjetunionen, brukt deler av prisen til å støtte opprettelsen av Novaya Gazeta. Mr. Gorbatsjov døde i slutten av august. Selve uken han ble begravet, trakk en domstol i Moskva seg fra Novaya Gazeta sin publiseringslisens i Russland, og dermed avslutte enhver mulighet for å publisere uavhengig journalistikk i landet.

Ansvaret til globale teknologiselskaper

Viral desinformasjon er også et våpen for moderne krigføring, og det er denne plagen Maria Ressa bekjemper daglig. Som medgründer og administrerende direktør for Rappler, et medieutsalg i spissen for kampen for pressefrihet på Filippinene, har Ms.^meg Ressa har vist seg å være en sterk talsmann for fakta, sannhet og ytringsfrihet. Hun avslørte statlig manipulasjon av sosiale medier og overvåket etterforskning av utenomrettslige henrettelser knyttet til tidligere president Rodrigo Dutertes «narkokrig». Samtidig var hun gjenstand for en nådeløs rettslig forfølgelse, som resulterte i flere arrestasjoner, en domfellelse på en fabrikkert telling av nettkriminalitet, og seks andre verserende saker som til sammen teoretisk sett kan få henne i fengsel i 100 år. I mellomtiden står Rappler overfor en rettslig stenging.

Maria Ressa er utsatt for strømmer av kjønnsbasert vold på nettet, og hun er en av bare 18 kvinner som har mottatt Nobelprisen siden starten for 120 år siden. Bare seks av disse kvinnene har blitt anerkjent individuelt. Hun ser sosiale medieselskaper som medskyldige i den globale feilinformasjonskrisen som undergraver demokratiet og gir næring til angrep på pressen. Hun holder også Facebook delvis ansvarlig av sine egne vanskeligheter. I sin mottagelsestale for Nobelprisen 10. desember sa hun at store teknologiselskaper praktiserer en «overvåkingskapitalisme«Bedriftene som kontrollerer informasjonen vår forvrider fakta og er designet for å splitte og radikalisere oss,» sa hun.

For noen uker siden var den modige journalisten og administrerende direktøren i Rappler i Oslo igjen for å tale på Nobels Fredssenter. Hun advarte publikum: verden har frem til 2024 på å reversere erosjonen av demokratiet før de når et geopolitisk vippepunkt. Hun sa at hun var veldig bekymret for utfallet av valget i Italia (siden vunnet av en høyreekstreme kandidat), Brasil (hvor resultatet venter), Tyrkia, Indonesia og India, samt USAs presidentvalg i 2024. I hvert av disse tilfellene truer den eksistensielle utfordringen med viral desinformasjon, konspiratoriske nettverk og geopolitisk utnyttelse av sosiale nettverk med å kaste oss inn i «opp-ned», en antidemokratisk dystopi som minner omskrekk parallellunivers fra serien Stranger Things.

Finn løsninger

Men^meg Ressa er fortsatt håpefull om at vi kan endre fremtiden hvis vi kan fikse informasjonsøkosystemet vårt som lever av splittelse og skaper polariserte, sinte og fryktede samfunn som er enkle mål for umoralske ledere. Vi må presse på for ansvarligheten til store teknologiselskaper for hvem følelser som f.eks frykt og sinne genererer mest «trafikk» og derfor samle inn mest penger. Vi må utdype vår kunnskap og ikke tie, slik at det ikke bare er de ekstreme meningene, de som roper høyest, som påtvinger debatten. I disse farlige tider, Mr.^meg Ressa insisterer på behovet for å gå tilbake til faktabasert informasjon, hvis redaksjon er under tilsyn.

Det er avgjørende å finne løsninger på utfordringene som skyldes svakhetene i informasjonssystemet. Dette vil forme mulighetene vi har for å sikre fred. Ett år etter beslutningen om å dele ut Nobels fredspris til Maria Ressa og Dmitrij Muratov, fortsetter de to prisvinnerne å veilede oss med sitt lys.

denne artikkelen ble først utgitt av IJNets moderorganisasjon, International Center for Journalists.

Bilde av Florian Pircher fra Pixabay.