I august 2018 snakket Frankrikes president Emmanuel Macron til de franske ambassadørene samlet i Paris, sin ambisjon om å gjøre Frankrike til «en formidlende makt».». I Frankrike er verdensanliggender tradisjonelt et privilegium for staten og en suveren funksjon, til og med et domene forbeholdt presidenten. Sett fra Paris løses konflikter i hovedsak gjennom diplomati og internasjonalt samarbeid. I denne svært vertikale oppfatningen/tradisjonen er det knapt noe rom igjen for andre former for mekling drevet av ikke-statlige aktører innen konfliktløsning. Men i en internasjonal kontekst preget av mangfoldet og mangfoldet av aktører, vil fredsdiplomatiet være tjent med å ikke lenger være statens eneste eksklusivitet.

Meklings-NGOer utfører dette arbeidet med å legge til rette for diskusjoner akkurat på den tiden da statsdiplomatiet alene ikke lenger alltid har kapasitet til det, og når multilaterale organisasjoner viser sine grenser.

Klagerne

Det er sant at konflikter har utviklet seg dypt de siste tjue årene: jihadistiske opprør, krig mot terrorisme, asymmetriske konflikter, informasjonskrigføring, retur av høyintensiv krigføring i Europa. Få perioder i historien har sett en slik variasjon og kompleksitet av konflikter. Disse nye konfliktene involverer også nye aktører. Det handler like mye om de som holder våpen som de som lider dem: lokalsamfunn, væpnede jihadistgrupper, private militære selskaper, sivilbefolkninger osv. Innbruddet til disse ikke-statlige aktørene endrer ikke bare krigens ansikt, men opprører selve naturen konflikter og fremfor alt bidrar til dyptgående destabilisering av samfunn.

Disse omveltningene i krigen og dens aktører har også gitt opphav i løpet av de siste tjue årene til nye metoder for konfliktløsning og fredsskapere : meklingstøttet av personligheter og frivillige organisasjoner.

Flertallet av frivillige organisasjoner for konfliktløsning griper inn på samfunnsnivå og legger til rette for lokale forsoninger. Et mindre antall frivillige organisasjoner griper inn på flere politiske nivåer. De legger til rette for avtaler mellom væpnede grupper og regjeringer, mellom opposisjonsbevegelser og makthavere, osv. Meklings-NGOer utfører dette arbeidet med å legge til rette for diskusjoner akkurat på den tiden da statsdiplomatiet alene ikke lenger alltid har kapasitet til det, og når multilaterale organisasjoner viser sine grenser.

NGOer er legitime og nyttige, selv om FN er tvunget til en viss immobilitet, fanget i kryssilden til medlemmer av Sikkerhetsrådet.

Klagerne

NGOer for mekling er imidlertid mistenkt for å utføre privat diplomati på vegne av skjulte politiske eller økonomiske interesser. Denne mistanken, knyttet til deres nødvendige uavhengighet, er spesielt utviklet i Frankrike der landets interesser ikke kan forsvares av andre enn statsagenter. Imidlertid er meklings-NGOer hovedsakelig finansiert av stater som har gjort fred og mekling til en internasjonal strategi og et varemerke for deres land. diplomati : Norge, Sveits, Sverige, EU, etc. Disse diplomatiene integrerer handlingene utført av disse ikke-statlige aktørene, uavhengige, transparente, med effektive metoder og basert på en klar deontologi. Mottakere av offentlig finansiering, disse frivillige organisasjonene er ansvarlige og er pålagt å utføre revisjoner og evalueringer samtidig som de forsvarer uavhengigheten til deres handlinger.

I virkeligheten implementerer de bare «forpliktelsen til fredelig løsning» som er gitt i kapittel 6 i charteret. forente nasjoner, som menneskerettighets- eller utviklingsorganisasjoner som refererer til universelt anerkjente rettigheter. Hvilket menneske bør fratas sin rett til fred? NGOer er legitime og nyttige, selv om FN er tvunget til en viss immobilitet, fanget i kryssilden til medlemmer av Sikkerhetsrådet. Diplomater selv kan ikke lenger bevege seg fritt på grunn av usikkerhet. Hvem kan under disse omstendighetene fortsatt møte medlemmer av væpnede grupper og aktører av ustabilitet som ofte anses som sjelden? Hvem kan fortsatt invitere rundt bordet alle aktørene i en krise, hvis ikke de uavhengige tredjepartene som er meklere og meklere for frivillige organisasjoner?

Mange europeiske stater har allerede startet denne tilnærmingen med å integrere frivillige meklingsorganisasjoner i sine handlingsstrategier til fordel for fred. I Frankrike er integreringen av ikke-statlige aktører i konfliktløsning foreløpig i begynnelsen. De opptrer oftest, som humanitære organisasjoner, som tilbydere av tjenester til befolkninger som er konfrontert med kriser.

Det er på tide å strukturere en fransk meklingskapasitet rundt dynamiske partnerskap mellom diplomati, frivillige meklingsorganisasjoner, folkevalgte og sivilsamfunnsaktører.

Klagerne

Loven av 4. august 2021 om programmering knyttet til solidaritetsutvikling og visse aktører prøver å gjøre «Team France» til en realitet på bakken. Rommet for forbedring er imidlertid stort. Dermed kan parlamentarisk diplomati utgjøre en kraft som forblir embryonal og for ofte begrenset til individuelle initiativer. Parlamentarikere, som frivillige organisasjoner eller desentralisert samarbeid, kan være viktige og innflytelsesrike aktører Fransk myk kraftsterke i sin legitimitet, ekspertise og tillitsbånd etablert langt fra maktforhold, ofte på lang sikt.

Det er på tide å strukturere en fransk meklingskapasitet rundt dynamiske partnerskap mellom diplomati, frivillige meklingsorganisasjoner, folkevalgte og sivilsamfunnsaktører. Dette vil gjøre det mulig å konstituere refleksjonspoler, verktøy og aktører som kan artikulere sammen og koordinere fremfor å motsette seg eller ignorere hverandre. Sammen kan de tilby et annet bilde av landet vårt, når Frankrike blir oppfordret eller i stand til å handle. Mer enn en formidlende makt, vil det demonstrere en evne til å lytte, følge og støtte aktørers styrking og deres ønske om å ta ansvar. Frankrike ville derfor kanskje være mindre selvsikker på sin makt, men ville utvilsomt vært mer akseptert og velkommen.

Underskrivere:

Gabrielle Planès, mekler, president for Promediation og Institute of Mediation i den fransktalende verden (IMEF), ærespresident i National Association of Mediators (ANM)

Frédéric Petit, MoDem-nestleder for franske statsborgere som bor i utlandet i 7. valgkrets

Pierre Béliveau, mekler, direktør for instituttet for mekling i det frankofone området (IMEF).

Hugo Sada, tidligere diplomat

Eric Blanchot, administrerende direktør i Promediation

Christian Connan, tidligere ambassadør

Ahmedou Ould Abdallah, tidligere utenriksminister i Mauritania og tidligere spesialrepresentant for FNs generalsekretær for Vest-Afrika