Norske kontraetterretningstjenester pågrep tirsdag en mann mistenkt for å være en ulovlig russisk agent, en uke etter pågripelsen av flere russiske statsborgere anklaget for å fly droner på norsk territorium.

Øynene vendte seg mot naboen. Norge, som deler 198 kilometer grense med Russland i det fjerne nord, har mangedoblet arrestasjonene de siste dagene og sier de er klare til å styrke sin sikkerhet. Siden krigen startet i Ukraina har klimaet på grensen vært spesielt anspent. Igjen på tirsdag kunngjorde Norsk kontraetterretningstjeneste (PST) arrestasjonen av en antatt ulovlig russisk agent. Det er tydelig at han er mistenkt for å være en spion som prøver å blande seg permanent i landet for å veve et nettverk av kontakter, sette opp informasjonskanaler og komme inn i sirkler med sensitiv informasjon. Ifølge PST utga han seg som en brasiliansk forsker.

Han ble pågrepet mandag morgen på vei til jobb ved Universitetet i Tromsø nord i landet, ifølge NRK. Han arbeidet der med norsk politikk i det fjerne nord og med hybride trusler (et begrep som spesielt dekker skremsel og andre desinformasjonskampanjer for å destabilisere motstanderen). Ifølge lokale medier ankom den offisielt 37 år gamle mistenkte universitetet høsten 2021 og bodde alene i denne arktiske byen, en svært strategisk region. «Jeg kan si at han har oppholdt seg i Canada før,» spesifiserte nummer 2 til PST, Hedvig Moe, med AFP. Flere kanadiske medier melder at den mistenkte, som de identifiserer som José Assis Giammaria, hadde studert ved Center for Strategic, Military and Security Studies ved University of Calgary i Alberta.

Giammaria ble varetektsfengslet i fire uker mens anklagene ble bekreftet. «Vi vil prøve å finne ut om han var skyldig i spionasje, men selv om dette ikke er tilfelle, oppførte han seg som et verktøy for russisk etterretning som vi ikke ønsker i Norge.» la Hedvig Moe til. Arrestasjonen hans kunne ha funnet sted innenfor rammen av et samarbeid med andre etterretningstjenester, opplyste PST, men uten å detaljere hvilke. «Vi mener han bør utvises siden han utgjør en trussel mot nasjonens grunnleggende interesser,» fortsetter nummer 2. Ifølge henne er det vanlig at illegale agenter tar identiteten til en person som døde i et land som ikke har et veldig strengt nasjonalt register. I likhet med landene i Sør-Amerika, sa hun og antydet at dette er tilfellet med den mistenkte, men uten å bekrefte det.

Pågripelser av ulovlige agenter er ekstremt sjeldne. Den mistenktes advokat, sitert av norsk presse, sier han benekter anklagene og er det «sjokkert». Også den russiske ambassaden i Norge reagerte på denne affæren onsdag, i en e-post til AFP, og forsikret seg om at den ikke visste det. «Hvem eller hva handler det om». Hun understreket også det spente klimaet ved grensen mellom de to landene og vurderte det «Generelt har spyware blitt aktivt promotert i Norge i det siste.» I forrige uke fordømte ambassaden allerede «psykose» norsk.

Mistenkelige droneflyvninger

Arrestasjonen av denne angivelige illegale agenten kommer en knapt uke etter flere arrestasjoner av russiske statsborgere anklaget for ulovlig flyvning med droner eller brudd på fotograferingsforbud på norsk territorium. Siden invasjonen av Ukraina, Norge har forbudt russere å fly over sitt territorium, enten med fly eller med drone. Enhver overtredelse kan straffes med inntil tre års fengsel. Stilt overfor mangfoldet av ulovlige flyvninger på sitt territorium, rettet Norge fingeren mot naboen. «Selvfølgelig er det uakseptabelt at utenlandsk etterretning flyr droner over norske flyplasser. hadde reagert statsminister Jonas Gahr Store noen timer etter en ny passasje av en maskin av denne typen over flyplassen i Bergen, den andre byen i landet. Russerne har ikke lov til å fly droner i Norge.

Minst syv russiske statsborgere ble arrestert på denne måten. Droner har også blitt sett nær oljerigger til havs, noe som har fått Oslo til å skjerpe sikkerheten rundt disse strategiske infrastrukturene. Nasjonalgardens skip, fly og soldater ble utplassert. Den norske regjeringen blir spesielt forsiktig, spesielt slik landet er nå Europas viktigste gassleverandør siden reduksjonen av russiske leveranser i forbindelse med krigen i Ukraina.

I begynnelsen av oktober var det snakk om å øke forsvarsbudsjettet med 9,8 % i 2023. Denne økningen kunne rettes direkte mot dets etterretningsevner i det fjerne nord og dets ammunisjonslagre. I slutten av september sa landet til og med at det var klart til å stenge grensen for russiske borgere med europeiske turistvisum fra Schengen-området, dermed etterligne Finland. Norge har ennå ikke tatt dette steget, men «disse endringene kan skje på kort varsel», hadde da advart den norske justisminister Emilie Enger Mehl.