Når det gjelder vårt land og vår region, er det vanskelig å betrakte det siste året som en enkelt periode. Jeg vil dele handelsmarkedet i to faser: fra begynnelsen av året til høsten og siste kvartal. Markedet var veldig aktivt de første to eller til og med tre kvartalene. I første halvår ble det annonsert om lag 54 transaksjoner i det baltiske markedet for fusjoner og oppkjøp (M&A). Deres totale verdi oversteg 1 milliard. Eur.

I løpet av 9 måneder (nøyaktige data for hele året er ennå ikke tilgjengelig) ble det utlyst om lag 81 avtaler med en samlet verdi på rundt 1,5 milliarder kroner. Eur. Til sammenligning ble det i samme periode i fjor registrert 121 transaksjoner. Resultatet for de 9 månedene av 2020 er 44 publiserte transaksjoner.

M&A-markedet roet seg i siste kvartal i fjor. Tilsynelatende har disse forventningene om dårlige tider endelig innhentet oss.

Det er riktig at det skal understrekes at året 2021 var et rekordår når det gjelder antall transaksjoner i Litauen. Derfor er det ganske vanskelig å sammenligne år og vurdere markedsaktivitet ut fra de totale tallene. Men vi hadde virkelig mye arbeid å gjøre. Måler vi etter antall transaksjoner de siste 3-5 årene, er fjoråret over gjennomsnittet.

Den andre enhjørningen

Ekstremt store aksjekjøp-salg-transaksjoner, som ville overskygge andre, i Litauen i 2022. var ikke Men én stor investeringsavtale ble fikset – Tesonet-konsernet «Nord Security» tiltrakk seg 100 millioner. USD-investering og under transaksjonen ble estimert til 1,6 milliarder. Amerikanske dollar.

Investeringen er ikke en typisk fusjons- og oppkjøpsavtale (M&A). Men dette er heller ikke et lån, pengene tilførte selskapets kapital, og en del av aksjene gikk over på nye hender. Så en slik avtale er inkludert i statistikken.

Uansett hva vi kaller det, var denne transaksjonen en av de mest betydningsfulle i Litauen i fjor – en annen enhjørning ble født under den. Og dette stimulerer igjen kapitalbevegelser og investeringer. Det er mulig at i dette tilfellet, som etter at Vinted ble en enhjørning, vil flere millionærer dukke opp i Litauen.

Investeringer i romteknologi

Blant de viktigste eller vesentligste transaksjonene vil jeg også nevne oppkjøpet av NanoAcionics. Norges Kongsberg er en strategisk investor som ønsker å videreutvikle romteknologi fremfor å maksimere fortjenesten. De brakte ikke bare penger, men også mye praktisk kunnskap (engelsk know-how). Dette, vil jeg si, er anerkjennelsen til gigantene i denne industrien. Selskaper som Kongsberg investerer ikke i ukjente selskaper i ukjente jurisdiksjoner.

I tillegg er aktivitetene til NanoAcionics nært knyttet ikke bare til rom- og jordforskning, men også til forsvars- og energisektoren. Så potensialet er stort. Dette er et selskap å se på.

En annen avtale jeg gjerne viser som eksempel er oppkjøpet av norske BEWI. Denne en av verdens største produsenter av emballasje- og isolasjonsløsninger har kjøpt opp 100 % av aksjene i Baltijos Polistyrenes UAB.

Da krigen startet var de allerede i gang med å kjøpe et selskap som har produksjon knyttet til oljeprodukter, og vi har dem ikke i Litauen. Andre problemer knyttet til innkjøp av råvarer og logistikk måtte løses. Ikke nok med det, selskapet er også knyttet til byggesektoren, som i fjor, og nå i år, er spådd å stagnere, om ikke falle. Til tross for alle disse negative faktorene, nølte ikke kjøperen.

Dette viste tilliten til investorene i den skandinaviske regionen i Litauen. Denne transaksjonen var en av de første etter krigens begynnelse. Så det er mulig at nordmennene tok dette steget og beroliget andre investorer.

Hard vinter

En nedbremsing begynte sent på høsten. Det var snakk om det i markedet allerede i sommer. Men følelsen ble ikke bekreftet, aksjonen fortsatte til fjerde kvarter. Nedgangen var forårsaket av objektive faktorer – krig, inflasjon, stigende renter, fallende aksjeverdier, usikkerhet om fremtiden og andre relaterte faktorer. Generelt er det rart at denne pausen kom til oss så sent. Selv om det har vært en krig på vår side siden februar, er vi praktisk talt de siste i Europa som er fanget opp i negative stemninger og pessimistiske spådommer.

Investorer er veldig forsiktige med fremtiden, fordi virksomheter kjøpes for fremtidig fortjeneste. Naturligvis, hvis du ikke forventer noe godt fra fremtiden og utsiktene er skuffende, så begynner markedet å stoppe opp. Først av alt er kjøpere som begynner å slå prisen infisert med slike følelser. Men selgere trenger litt mer tid til å endre forventningene sine, så vanligvis i denne situasjonen i markedet blir forhandlingene sittende fast en stund. Det kommer selvsagt ofte tilbake senere, men med justerte forventninger. Jeg vil tro at denne prosessen bør bevege seg igjen mot midten av dette året.

Amerikansk bølge

I det globale markedet er både positive og negative endringer drevet av USA. Og tidligere prosesser er intet unntak. La meg minne om at aksjemarkedet falt først, så begynte basisrentene å stige, og pengene ble dyre. Det er kjent at disse endringene også påvirket veksten av startups – det ble vanskeligere å skaffe penger. Så begynte de stadig mer høylytte spekulasjonene om at noen av virksomhetene over Atlanterhavet var overvurdert, og så begynte den nedadgående spiralen.

Anslagene falt for mange selskaper, og rundt slutten av sommeren begynte de store teknologiselskapene å si opp folk.

Likevel var det betydelige transaksjoner. Globalt sett, i tillegg til nevnte Twitter, synes jeg det er minst to andre store oppkjøp som fortjener oppmerksomhet.

Den første viser den økende betydningen av spillindustrien og symboliserer dens nye scene, der de store globale selskapene spiller førstefiolin. Jeg snakker om avtalen som fant sted i januar i fjor, hvor Microsoft kjøpte Microsoft for 68,7 milliarder dollar. gikk med på å kjøpe Activision Blizzard, en av verdens største videospillutviklere.

Hvis avtalen fullføres (planlagt i 2023), vil programvaregiganten bli verdens tredje største spillselskap målt i inntekter (etter Kinas Tencent og Japans Sony), selv om dette kun er en sekundær aktivitet. Det ser ut til at denne bransjen ikke er en barnelek.

En annen avtale verdt å merke seg, ikke bare på grunn av det imponerende beløpet, fant sted i mai. Den diversifiserte og stadig mer skyfokuserte halvlederprodusenten Broadcom for 61 milliarder dollar gikk med på å kjøpe skydatabehandlings- og virtualiseringsteknologiselskapet VMware.

Etter at avtalen ble inngått (forresten ikke første gang), falt verdien på Broadcoms aksjer med nesten 20 %, fordi kulturene i selskapene er svært forskjellige. I tillegg har Broadcom et rykte for masseoppsigelser og salg av uønskede divisjoner etter oppkjøp (som skjedde med Symantec og CA Technologies). På den annen side kan et selskap som holder brikke- og servervirtualisering og IT-infrastrukturvirksomheter i én hånd bli svært kraftig. Så nå venter hele IT-markedet på å se hva som vil skje med Silicon Valley-skyveteranen.

Livet på «grensen»

Uansett var forverringen av markedskurven i Litauen ikke så dramatisk som i USA, fordi estimatene til våre selskaper alltid var mer beskjedne, og børsen var stort sett upåvirket, fordi sammenlignet med USA er det praktisk talt ikke-eksisterende. Det er på grunn av disse nøkkelfaktorene at følelsene våre i markedet er roligere og den negative effekten er mindre.

La oss forestille oss panikken som ville oppstå hvis aksjene til store selskaper i vårt land ble notert på børsen og vi var vitne til negative trender – vi ville se en daglig nedgang i verdien av aksjene, som ville nå 20% eller mer. Hver dag. Jeg kan forsikre deg om at markedsstemningen, og derfor investorenes forventninger, ville vært mye verre.

Det må imidlertid konstateres at stemningen i markedet ikke er god og den blir dårligere. Så vi må være glade for at litauiske selskaper klarte å tiltrekke seg investeringer i første halvår – det var slik de hoppet på det siste toget. Ellers ville det være ekstremt vanskelig å gjøre det nå, og ærlig talt, kanskje umulig.

Og selv om noen globale trender når oss mer eller mindre sent, er vi i verdens øyne i en virvelvind av hendelser, og de er dessverre ikke positive. En slik er krigen i Ukraina. For noen kan det virke som om vi bor nesten ved strandpromenaden. Men markedet vårt reddes av skandinaver, polakker, tyskere og investorer fra andre land i regionen. De ser mye roligere på situasjonen – jo nærmere du er, jo bedre forstår du den virkelige situasjonen.

Forresten, den siste uken i fjor avsluttet vi en stor avtale med tyskerne. Det er ikke det største kjøpet i 2022, men bør være blant topp fem.

Jeg tror at usikkerheten som råder i markedene i andre land i verden snart vil etablere seg her. Markedet vil ikke lenger være så inert, det blir mindre spontanitet. På den annen side skal det huskes at det fortsatt er mye penger som er planlagt brukt.

Som avslutning på denne korte anmeldelsen, vil jeg gjerne dele noen optimistiske spådommer for dette året. Jeg tror at situasjonen i Ukraina vil gå i riktig retning, mer positivitet vil dukke opp i markedene og det generelle klimaet i markedene vil være positivt. Så med tanke på at det vil være nødvendig å «gjenopprette» det som gikk tapt i fjor og vil være bortkastet i år, vil vi endelig ved utgangen av 2023 kunne konstatere at året var normalt i transaksjonsmarkedet.

Forfatteren av kommentaren er Elijus Burgis, en partner i COBALTs fagforening av advokater

Forfatterens mening er ikke nødvendigvis sammenfallende med den redaksjonelle posisjonen.