30Mens NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i Norge sa i midten av mai at Finland og Sverige formelt hadde bedt om å bli med i verdens største militærallianse – en beslutning motivert av sikkerhetshensyn knyttet til Russlands krig i Ukraina – er Tyrkias posisjon i denne saken fortsatt avgjørende. .

Faktisk anklager Tyrkias president Recep Erdogan de to nordiske landene for «støtte terrorisme». Sistnevnte refererer faktisk til Kurdistans arbeiderparti (PKK), som Ankara har beskrevet som «terroristgruppe»og andre kurdiske væpnede grupper som er aktive i Tyrkia og dets periferi.

Utenriksminister Mevlut Cavusoglu kritiserer på sin side Finland og Sverige for ikke å ha utlevert mistenkte etterlyst i Tyrkia til tross for myndighetenes anmodninger.

I praksis er de ettersøkte enten mistenkt for å ha tilknytning til PKK, eller med Gulen-bevegelsensom er anklaget av Tyrkia for et kuppforsøk i 2016 som førte til at flere hundre mennesker døde.

En skiftende posisjon av Ankara

Likevel så det ut til at «en reversering av rettsvitenskapen» fant sted i begynnelsen av juli i denne vanskelige saken om Stockholms og Helsingfors tiltredelse til NATO. Og med god grunn hadde Ankara gitt sin samtykke til lanseringen av denne prosedyren på toppmøtet av NATO-ledere i Madrid… Forutsatt, selvfølgelig, at Helsingfors og Stockholm reagerer positivt på persiske forespørsler i spørsmålet om terrorisme.

Logisk sett forblir situasjonen fortsatt frosset i denne filen siden Tyrkia ikke har til hensikt å umiddelbart ratifisere søknaden om medlemskap i Finland og Sverige, minnes Recep Erdogan lørdag 1. oktober. «Vi følger nøye med på om løftene som er gitt av Sverige og Finland vil bli holdt eller ikke, og selvfølgelig vil den endelige avgjørelsen ligge hos vår flotte forsamling.»har også hamret på statsoverhodet, i bemerkninger videreført av Europeisk 1.