Det så ut til at angriperen inntil nylig var i trådkorset til det belgiske politiet. Varamedlemmene fikk vite at den lokale politisonen Brussel-Nord hadde bedt om et sammendrag av Abdesalem L.s fil fra immigrasjonskontoret i mai 2022 i sammenheng med mulig radikalisering. Samme dag ba Utlendingskontoret om opplysninger fra de ulike etterretnings- og sikkerhetstjenestene om Abdesalem L. og om alle aliasene han var kjent under i Belgia og i utlandet. «Etterretnings- og sikkerhetstjenesten hadde ingen relevant informasjon om interessenten, eller noe mer.”, forklarte statssekretæren for asyl og migrasjon.

I juli 2022 ba informasjonsbehandlingstjenesten (CGOT) til det føderale politiet om adressen til den interesserte parten, uten ytterligere informasjon om årsaken til forespørselen. Den siste kjente adressen (den som står på asylsøknaden) sendes 12. juli 2022. Mannen ble åpenbart kjent og fulgt.

Stengte sentre

Foruten fremdriften på angriperens reise, dreide det seg hovedsakelig om migrasjonspolitikk og ufullstendig informasjonsutveksling mellom europeiske medlemsland, men også mellom belgiske myndigheter som overvåker avviste asylsøkere og personer i en irregulær situasjon.

«I morges møttes kjernen for å se på de ulike tiltakene som kan iverksettes for å få fart på returene.sa statsminister Alexander de Croo (Open VLD). Han siterte først opprettelsen av hovedplanen for lukkede sentre. Planen, validert av Ministerrådet i mars 2022, legger opp til bygging av tre nye lukkede sentre, som vil tilby en kapasitet på 400 ekstra plasser. Men mer enn halvannet år senere ser det ut til at saken har stoppet opp. Han nevnte også handlinger på sikkerhetsnivå, for eksempel bedre overvåking av mobiltelefonene til personer som er underlagt en ordre om å forlate territoriet (OQT).

«Vi har et alvorlig problem»: anspente diskusjoner i kommisjonen om angrepet i Brussel

Alle ministre erkjente at Belgia hadde et problem med håndteringen av utvisninger. «Det er smertefullt å se at sikkerhetstjenestene våre møter motviljen fra enkelte nordafrikanske land.”, minnes justisminister Vincent Van Quickenborne. «Vi gjør og vil gjøre alt vi kan for å sikre at de domfelte soner straffen i opprinnelseslandet. Dette må være hjørnesteinen i vårt formannskap i Rådet for Den europeiske union«, forsikret han.

«Jeg skal være veldig ærlig: det er et problem med å oppholde seg ulovlig i dette landet. Det er vanskelig å gi eksakte tall, men anslagene varierer mellom 100 000 og 200 000 personer. For meg er en effektiv returpolicy nødvendig.”, erkjente statssekretæren for asyl og migrasjon, Nicole de Moor.

Avlede oppmerksomheten?

Fra opposisjonen sluttet ikke N-VA-nestleder Théo Francken, tidligere statssekretær for asyl og migrasjon, å kritisere regjeringens immigrasjonspolitikk. «Din innvandringspolitikk er en katastrofe«, oppsummert. N-VA-nestlederen har til hensikt å sette svært ømtålige saker tilbake på Stortingets dagsorden. Særlig har han tenkt å legge frem et lovforslag om å gi hjemmebesøk.

«Dette er et spørsmål om offentlig orden og ikke innvandring. Hvis vi er samlet her er det for å snakke om et terrorangrep. Jeg har inntrykk av at vi isolerer et punkt for å skape en voldelig reaksjon og utvanne spørsmålene om sikkerhet og offentlig orden.”, bemerket nestleder Khalil Aouasti (PS). En visjon delt av de fransktalende grønne: «Noen kolleger ønsker å ha en debatt om asyl og migrasjon. Det sentrale spørsmålet her er hvordan kan en person forsvinne fra radaren?”, understreket Gilles Vanden Burre, leder for miljøvernerne. Den politiske debatten lover å bli spent.

Redaksjonell om angrepet i Brussel: en flokk ensomme ulver

For å se med LaLibre.be