Mange romstasjoner dukker opp, med flere prosjekter som utføres av privat sektor i Europa: Miura-1-miniraketten fra El Arenosillo-området på den andalusiske kysten, Launcher One-raketten fra Cornwall eller romhavnen d’Esrange i helt nord i Sverige. Rundt 18.500 små satellitter, som veier mindre enn 500 kilo, skal skytes opp mellom 2022 og 2031, mot 4.600 de foregående ti årene.

Cape Canaveral, Kourou… Disse romfartsstedene, godt kjent for allmennheten, vil snart få selskap av andre, med oppskytningsbaseprosjekter som multipliserer i Europa, drevet av en rekke minioppskytningsprogrammer og kommersialisering av verdensrommet.

Ved slutten av året planlegger det spanske oppstartsselskapet PLD Space å skyte opp sin Miura-1 minirakett fra El Arenosillo-området på den andalusiske kysten, mens satellitter vil bli skutt opp «for første gang i Kingdom UK i de neste ukene,» kunngjorde Storbritannias utenriksminister for innovasjon, George Freeman, i slutten av november.

Virgin Orbit har nemlig annonsert at Launcher One-raketten deres vil bli sluppet 14. desember fra en Boeing 747 som skal ha lettet fra Cornwall, sørvest i England.

Mens Sverige har hatt sin romhavn Esrange i flere tiår, som ligger nær Kiruna helt nord i landet, og den norske naboen har etablert sin egen på den nordlige Andøya, florerer det med nye prosjekter.

Storbritannia har minst to, i tillegg til «Spaceport Cornwall»: en base i Sutherland, nord i Skottland, hvor den britiske Orbex må gjennomføre sine fremtidige oppskytinger; den andre ved SaxaVord, på en av Shetlandsøyene, hvorfra French Latitude og amerikanske Astra Space planlegger å skyte opp sine små raketter.

En ekte kommersiell dimensjon

Prosjekter dukker også opp på Island, men også på Azorene, Kanariøyene eller Nordsjøen, hvor et tysk program under utredning planlegger å skyte opp raketter fra et skip som skal returnere til hjemmehavnen Bremerhaven.

«Det er en spredning av rombaser i Europa», observerer Marie-Anne Clair, direktør for Guiana Space Center (CSG) i Kourou. «Den kommersielle dimensjonen er reell: i dag er det også en overflod av mikrosatelitter som vil be om oppdrag fra mikro-launchers», forklarer hun til AFP.

En stor del av satellittene har lenge vært dedikert til institusjonelle oppdrag på vegne av romfartsorganisasjoner som hadde hver sin base. Men markedet har eksplodert med ankomsten av små selskaper, miniatyrisering og multiplikasjon av satellitter og deres applikasjoner (jordobservasjonsdata, kommunikasjon, etc.).

Det er ingen universell konvensjon, men mikro- og miniutskytere er kategorier som kan plassere noen hundre kilo nyttelast i bane.

En spredning av romhavner

Rundt 18.500 små satellitter, som veier mindre enn 500 kilo, skal skytes opp mellom 2022 og 2031, mot 4.600 de foregående ti årene, eller tilsvarende ett tonn sendt ut i verdensrommet hver dag de neste ti årene, ifølge Euroconsult.

Launch Services forventes å nesten firedobles innen 2031, til 28,4 milliarder dollar i omsetning. I dag ledes de fleste europeiske romhavnprosjekter av private aktører.

Den geografiske plasseringen til en utskytningsbase er avgjørende. Det må være i områder hvor befolkningstettheten er svært lav ved problemer ved oppskyting.

Og det faktum å lansere nær produksjonsanlegg på kontinentet og spare deg for lang og kostbar transport til fjerne oppskytningssteder er tiltalende.

I astronautikk er det bare mulig å skyte opp nord for sin posisjon. Plassert nær ekvator, kan Kourou «skyte opp i alle baner», men «for å skyte opp bare polare satellitter i bane, med nordlige breddegrader som Sverige, Norge eller Nord-Skottland, er du godt posisjonert», forklarer Marie-Anne Clair.

Imidlertid er mange små satellittprosjekter designet for jordobservasjon, som krever en polar bane: Satellitten skytes opp mot Nordpolen og går deretter i bane mellom de to polene for å skanne hele jorden.

Når det gjelder lønnsomheten til disse mini-launcher- og rombaseprosjektene, «det er hele spørsmålet». «Det er mange kandidater, noen vil lykkes, andre vil ikke,» sier hun.

Kourou-basen, hvorfra Ariane-rakettene skytes opp, har også sin del av kaken: Det franske romfartsbyrået Cnes investerer 50 millioner euro i rehabiliteringen av Diamant-1-utskytningsrampen, der de første franske rakettene var. avfyrt, for å markedsføre oppskytingstjenester for mikro- og miniraketter.

Chris Kemp, sjefen for den amerikanske bæreraketten Astra Space hilser dette velkommen: «jo flere romporter vi har tilgjengelig, jo flere sjanser har vi for å få tilgang til plass».

Med AFP