i 1992 3. juni ved hjelp av den norske regjeringen, på forespørsel fra Norges Universitet i Oslo, ble LT-domenet etablert på Internett, og de første internettnavnene mii.lt, ktu.lt, vu.lt ble registrert i 1993.

Ja, for 25 år siden begynte historien til det litauiske domenet, som er viktig for Litauen, som til nå blir videreført av Internet Services Center (DOMREG) ved Institutt for informasjonsteknologi (KTU ITD) ved Kaunas University of Teknologi.

Internett var påkrevd etter 13. januar

Daiva Tamulionienė, leder av KTU ITD Internet Services Center, husker at da sovjeterne forsøkte å undertrykke media etter hendelsene 13. januar, var det nødvendig å hjelpe til med å spre nyhetene om Litauen gjennom elektroniske kanaler.

«Den norske regjeringen tilbød seg å hjelpe Litauen og tok med tre store maskiner-datamaskiner, hvor de installerte x400-protokollen og startet elektronisk post, som var helt annerledes enn det vi er vant til å se nå. På den tiden fantes det ingen TCP/IP nettverk i Litauen, så disse maskinene ble koblet til hverandre ved hjelp av x25-protokollen, og til Universitetet i Oslo i Norge via en kunstig jordsatellitt. Dette skapte en mulighet for det akademiske miljøet og Seimas i landet som erklærte uavhengighet Internett og sende informasjon om hva som skjer i Litauen», sier D. Tamulionienė.

Det første Internett-navnet med det litauiske suffikset LT i 1993. registrert av Institute of Mathematics and Informatics, senere ble domenene til Kaunas University of Technology og Vilnius University etablert. På den tiden var det kun fagmiljøet, statlige institusjoner og bedrifter som kunne ha internettadresser.

Antallet litauiske domener nærmer seg 200 tusen.

I følge D. Tamulionienė, på grunn av dårlig utviklet nettverk og treg satellittforbindelse, var det første litauiske Internett veldig tregt og upålitelig, derfor ble et mer pålitelig og stabilt TCP/IP-nettverk implementert i nettverket til litauiske vitenskaps- og studieinstitusjoner, LITNET.

«Å flytte litauisk domenestøtte til Kaunas var mitt initiativ, fordi jeg på den tiden jobbet med norske maskiner, som var vanskelige å bruke. All informasjon var på norsk, de var ofte til stede, selv å sende en e-post var ikke lett. I mellomtiden, andre land hadde allerede et TCP/IP-nettverk og brukte moderne teknologier for den tiden I 1995 flyttet vi litauisk domenestøtte til Kaunas, LITNET-nettverket. Etter det forbedret vi intensivt domenestøttetjenester, med spesiell oppmerksomhet på sikkerhet Tamulionienė.

I dag er nesten 190 000 personer registrert. Litauiske domener.

Nettstedutvikling har akselerert domeneregistrering

Informasjonsteknologiekspert Marius Pareščius var en av de første som aktivt hjalp til med å registrere litauiske internettnavn. Ifølge intervjueren ble den største drivkraften for litauiske domener gitt av utviklingen av e-post og Internett-sider, som startet i 1995.

Han forteller at det måtte gjøres mye arbeid for å overbevise selskaper om å lage nettsider med navnet som endte på.lt, fordi det samtidig opererte et internasjonalt selskap som tilbød .com-domener, og det litauiske registeret var ganske strengt.

«Vi overbeviste virksomheten om at det er bedre å betale litt penger og ha en unik litauisk adresse som lar deg identifisere landet, i stedet for å kopiere andre. Vi har vår egen identitet og domener i Litauen bør ha .lt-suffikset. Nå er slike spørsmål dukker ikke lenger opp, og praktisk talt alle litauiske nettsteder velger et litauisk domene», minnes M. Pareščius.

Litauiske bokstaver i internettadresser er ikke populære

For at litauiske internettnavn skulle være virkelig litauiske, manglet fortsatt muligheten for å registrere domener med litauiske diakritiske tegn. En slik teknisk mulighet dukket opp i 2004, da IDN-systemet, som representerte litauiske bokstaver i internettnavn, ble implementert.

Tomas Mackus, leder for kundeserviceavdelingen til KTU ITD Internet Services Center, sier at litauiske tegn i internettnavn ikke er populære og at det totalt er registrert rundt 1600 slike domener.

«Populariteten til adresser med litauiske tegn er ikke særlig høy, fordi de er beregnet på det lokale Internett-samfunnet. Det ville være uvanlig å presentere en slik adresse til partnere fra utlandet – det ville være vanskelig for dem å angi den adressen alene, for å finne symbolene š, ž og lignende», sier T. Mackus.

Ifølge ham, siden vårt manus hovedsakelig består av bokstaver i det latinske alfabetet og det bare er noen få med diakritiske tegn, ble folk derfor vant til å skrive «shveplai», uten den tekniske evnen til å bruke spesifikke litauiske bokstaver. Muligheten for å bruke sitt eget språk ikke bare i teksten, men også i navnet på Internett-adressen, dukket opp først etter godkjenningen av nye Internett-standarder og innføringen av oppdateringer til Internett-adressesystemet.

«Siden 2014 har vi, sammen med den statlige litauiske språkkommisjonen og den litauiske dataarbeiderforeningen, samlet inn det vakreste litauiske internettnavnet hvert år. «klauzada.lt, voveraitė.lt, vištapuode.lt, ilgasūsas.lt har allerede blitt kåret til den vakreste», sier T. Mackus.

Ifølge intervjueren er internettnavn med diakritiske tegn populære i den russiske føderasjonen og Folkerepublikken Kina, fordi de russiske kyrilliske og kinesiske skriftene er forskjellige fra latin. Dessuten er disse landene veldig store og har mange brukere, så deres nasjonale språkdomener er veldig populære.

Hvis nettadressen inneholder ordet «Litauen», kreves det tillatelse

Det er brukere på Internett som gjerne vil registrere ikke bare litauiske banneord, men også andre usensurerte leksikon i adressene sine. Det litauiske internettnavnregisteret DOMREG har utarbeidet og oppdaterer stadig en liste over uønskede internettnavn. Det vil ikke være mulig å registrere ikke bare et defekt, ubrukt ord, men også internettnavn med ordet «Litauen». De er begrenset av lovene i Republikken Litauen. Noen domener er blokkert etter ordre fra domstoler, rettshåndhevelse og andre statlige institusjoner.

D. Tamulionienė, leder av KTU ITD Internet Services Center, mener at det så langt har vært mulig å redusere ulike restriksjoner på registrering av internettnavn, derfor utføres administrasjonen av internettnavn litt strengere, for å ikke å forfalske identiteter og begå forbrytelser på Internett.

«Vi er liberale nok. Enkeltpersoner kan bruke navnet Litauen i et domenenavn med suffikset .lt bare etter å ha mottatt tillatelse fra Communications Regulatory Authority (RRT). Hvis firmanavnet eller det registrerte varemerket inneholder ordet Litauen, vil en slik domeneregistrering krever ikke RRT-tillatelse. Bruken av navnet på Litauen må være gjennomsiktig, fordi det er navnet på landet», sier D. Tamulionienė.

Mer enn 10 000 per år. cyberkriminalitet

Etter hvert som antallet nettkriminalitet øker, blir sikkerheten en bekymring for både de som tilbyr webhotelltjenester, de som sørger for Internett-tilkobling og administrerer servere, og de som vedlikeholder Internett-adresser.

Rytis Rainys, direktør for nettverks- og informasjonssikkerhetsavdelingen i kommunikasjonstilsynet, sier at det registreres stadig flere hendelser på internett hvert år, og høyprofilerte forbrytelser på internett og målrettede hackerangrep påvirker et økende antall både vanlige. Internett-brukere og forretningsenheter.

Ifølge ham, etter hendelser som den mye omtalte saken om tyveri av personopplysninger til klinikken «Grožio chirurgija», ble det åpenbart at det er nødvendig å ta vare på sikkerheten selv i de sektorene der cybersikkerhet ikke har vært ansett som en prioritet før nå .

«Det er mer enn ti tusen tilfeller av kapring av informasjonssystemer i Litauen per år. Å sette inn et virus på nettstedet er usynlig for brukeren. Hvis nettstedet er høyt besøkt, har tusenvis av brukere per dag, kan det infisere begge datamaskinene, som er veldig farlig, hovedoppgaven til vår institusjon» er å stoppe de ondsinnede handlingene til hackere.

Nettkriminelle ser etter sårbare brukere

Tilbake i 2006 ble CERT-LT-enheten som undersøker hendelser på Internett opprettet, som samarbeider med utenlandske partnere og litauiske Internett-leverandører.

«Mens vi kjempet mot hackere, la vi merke til at noen av angrepene er utført fra de samme IP-adressene eller domenene, så vi prøver først å hjelpe til med å rense brukernes datamaskiner og servere som hoster nettsteder for virus,» sier R. Rainys.

Den råder brukere til å gjøre datamaskinene og serverne sikrere ved å installere programvareoppdateringer.

«Botter skapt av nettkriminelle ser etter de mest sårbare stedene, det vil si de svakeste, mest sårbare brukerne. Hvis vi ikke installerer oppdateringer, antivirussystemer, oppfører oss uansvarlig på Internett (klikk på uklare lenker, åpner mistenkelige e-poster). vi vil falle inn i kategorien svakere, mindre beskyttede brukere, som blir søkt etter av hackerroboter. Hvis brukeren ikke investerer i cybersikkerhet, ikke oppdaterer systemene sine, kan han bli et offer, hvis ikke i dag, så i morgen. » advarer R. Rainys.

Han understreker at for ikke å bli mål for hackere, må vi investere i sikkerhet. Vel, for de selskapene hvis aktiviteter er attraktive for nettangrep, for eksempel selskaper som driver med elektronisk handel, medisinske institusjoner og andre organisasjoner som samler inn brukerdata, er denne risikoen enda større, så beskyttelsesnivået må være enda høyere.

Er det mulig å «hacke» Internett?

På spørsmål om det er mulig å «hacke» Internett slik at det ikke fungerer for mange brukere, svarer R. Rainys at selv om en slik teoretisk mulighet finnes, er den vanskelig å implementere i virkeligheten.

«Det gode er at domenesystemet er veldig distribuert, det er veldig vanskelig å bryte det. Det var tilfeller mellom 2005 og 2007 da team av hackere prøvde å «knekke» det globale DNS-systemet med målrettede DDoS-angrep. Det er tretten grupper av rotservere over hele verden som støtter LT og andre domener på toppnivå i 2005 klarte hackere å hacke 3 av 13, i 2007 – bare én server forblir i live, synkroniseres alle de andre og systemet Litauisk domene er trygt og i pålitelige hender», sier R. Rainys.

D. Tamulionienė, leder av KTU ITD Internet Services Center, som sørger for sikkerheten til det litauiske internettnavnet og påliteligheten til tjenesten, sier at det investeres mye i sikkerheten til DNS-servere.

«Infrastrukturen som er opprettet for det nåværende .lt-domenet er ganske stor og kompleks. Det er ikke én eller mange servere. Vi har DNS-servere i mange land rundt om i verden, som betjener .lt-domenet på en distribuert måte. Hvis en eller flere servere går ned, vil resten ta over Infrastrukturen blir stadig styrket og utvidet, så alt blir gjort for at programmerere ikke skal overvinne det litauiske domenestøttesystemet», – forsikrer D. Tamulionienė.

Emigrasjon vil ikke redusere antall domener

T. Mackus, leder for kundeserviceavdelingen til KTU ITD Internet Service Center, mener at en stor emigrasjon ikke vil kjøle litaueres ønske om å bruke litauiske internettadresser.

«Jeg håper virkelig at den yngre generasjonen vil bli mer sofistikert, teknologien vil ikke være like ny som den var for ti år siden, og unge mennesker vil foretrekke å ha sin egen unike litauiske internettadresse for en personlig nettside eller e-post, i stedet for bare ved å bruke en Facebook-konto Siden Internett ikke har noen grenser, spiller det ingen rolle om en person bor i Litauen eller i utlandet. suffiks», sier T. Mackus.

Kaunas teknologiske universitet

Informasjon fra Informasjonsteknologiavdelingen

Server pris