Makten i Iran avslutter året 2022 svekket av en protestbølge initiert av kvinner som rokker grunnlaget for dens ideologi og viser ingen tegn til å trekke seg tilbake til tross for den blodige undertrykkelsen, ifølge eksperter.

Denne mobiliseringen, som ble sluppet løs for nesten tre måneder siden, krystalliserte seg rundt det ene ansiktet, det til Mahsa Amini, en 22 år gammel iransk kurdisk kvinne som døde 16. september etter å ha blitt arrestert i Teheran av moralpolitiet som anklaget henne for å ha brutt den strenge kleskode. kreve bruk av slør i offentligheten.

Siden starten i 1979 har den islamske republikken Iran jevnlig blitt rystet av feberanfall.

Men denne krisen er enestående på grunn av dens varighet, dens provinsielle spredning, deltakelsen fra forskjellige etniske grupper og sosiale klasser, og de direkte oppfordringene til slutten på regimet.

Det vitner om sinnet til mange av Irans 85 millioner mennesker over økonomiske vanskeligheter og sosiale restriksjoner, sier eksperter.

Portretter av øverste leder Ayatollah Ali Khamenei ble brent, kvinner gikk avduket i gatene og demonstranter utfordret sikkerhetsstyrker.

– Stemningen i Iran er revolusjonerende, sier Kasra Aarabi, en landspesialist ved Tony Blair Institute for Global Change, til AFP.

«I 43 år av dets eksistens har regimet aldri vært så sårbart», sa Karim Sadjadpour, en Iran-spesialist ved Carnegie Endowment for International Peace, til det amerikanske magasinet Foreign Affairs: «Det er en rettighetsbevegelse som det sliter med å utrydde. » . »

«Bra gjort»

Mahsa Aminis død forårsaket et sjokk, først i provinsene og deretter i Teheran, der kvinner mobiliserer mot obligatorisk bruk av slør og, utover, mot alle restriksjoner som straffer dem.

Menn deltar i det, og bevegelsen retter seg i økende grad mot ledere.

Som svar er makten avhengig av sitt «veltunede undertrykkende apparat» ifølge Amnesty International, som fordømmer bruken av skarp ammunisjon mot demonstranter.

Balansen for de første 10 ukene etablert av myndighetene utgjør rundt 300 dødsfall, mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker. Den Norge-baserte NGO Iran Human Rights (IHR) har rapportert om dødsfallene til minst 448 mennesker, inkludert 60 mindreårige drept av politiet.

I følge IHR skjedde mer enn halvparten av dødsfallene i regioner befolket av kurdere og baluchier, to minoriteter i opprør mot makten.

I følge FN er minst 14.000 mennesker arrestert, inkludert kultur- og idrettspersonligheter, advokater, aktivister og journalister. Seks har blitt dømt til døden, et antall som kan stige, frykter frivillige organisasjoner.

– Det var klart fra begynnelsen at protestene ikke bare var (for) reform eller (mot) moralpolitiet, men var rettet mot hele regimet, sier Shadi Sadr, medgründer av Justice for Iran-gruppen, til AFP. , basert i London. «Det som skjer er en grunnleggende utfordring for regimet.»

«Veldig vanskelig oppgave»

For makthaverne er disse demonstrasjonene «opptøyer» oppmuntret av fremmede land. Han anklager sine svorne fiender, USA, Israel og deres allierte, men også de iranske kurdiske opposisjonsgruppene i eksil i Irak som han har angrepet med missiler.

Men til alles overraskelse varslet Riksadvokaten lørdag oppløsning av sedelighetspolitiet. En gest som imidlertid ble mottatt med stor skepsis av aktivister, frivillige organisasjoner og vestlige land.

«Ingenting tyder på» at situasjonen vil bedre seg i Iran, dømte USA.

Aktivister og hennes familie sier at Mahsa Amini døde etter å ha blitt slått i varetekt, men myndighetene har koblet hennes død til helseproblemer nektet av foreldrene hennes.

Allerede i strid med Vesten i atomspørsmålet, er Iran også anklaget for menneskerettighetsbrudd -mer enn 500 henrettelser i 2022 ifølge IHR-, for å forsøke å utvide sin innflytelse i Midtøsten, for å ha deltatt aktivt i krigene i Syria og Jemen og å forsyne russiske styrker med droner brukt i deres krig i Ukraina.

For Shadi Sadr er «å avvikle et regime som den islamske republikken en svært vanskelig oppgave. »

«Det er ingen vei tilbake»

Til tross for folkelig press er det ingen synlige tegn på «splittelse i regimet og sikkerhetsstyrkene», understreker Karim Sadjadpour.

Strategien som brukes er den som ayatollah Khamenei forfekter, som består i å «ikke gi en tomme» til demonstrantene.

Overfor makten mangler protestbevegelsen erfarne og politiske ledere.

Men for Kasra Aarabi finner demonstrantene, spesielt de unge, inspirasjon i personligheter med forskjellige profiler og popularisert av sosiale nettverk.

Som ytringsfrihetsforkjemper Hossein Ronaghi, løslatt i november, fengslet dissidenten Majid Tavakoli og internerte menneskerettighetsaktivisten Narges Mohammadi.

«Jeg er bak lås og slå, men jeg angrer eller tviler ikke», sa sistnevnte i en melding til Europaparlamentet.