Høyrepartier, stadig mer integrert i europeiske politiske systemer, avviste mandag enhver tilknytning til angrepene i Norge, selv om temaene deres ifølge eksperter kan oppmuntre til radikal oppførsel.
Fra det norske Fremskrittspartiet (FrP), som den antatte morderen tilhørte i flere år, til den nasjonale fronten (FN) til franske Marine Le Pen, som gikk gjennom det nederlandske frihetspartiet (PVV) til Geert Wilders, alt De har tilsynelatende tok avstand fra den de beskrev som «syk» eller en «psykopat».
Men hans fiendtlige tale mot muslimer var i sentrum for kritikken mandag fra flere venstreorienterte ledere.
Lederen for den spanske regjeringen, sosialisten José Luis Rodríguez Zapatero, ba mandag om et samordnet «politisk svar» fra EU for å «bekjempe radikalisme» og «reagere på fremmedfrykt».
I Frankrike har en antirasistisk NGO (Mrap) og flere sosialistiske ledere etablert en mer eller mindre direkte kobling mellom programmene til høyreekstreme partier, som er i full fremmarsj blant velgerne, og handlingene til nordmannen Anders Behring Breivik.
Denne 32 år gamle mannen, som innrømmet å ha vært gjerningsmannen til et bombeangrep og et skyting som ifølge en nylig nedadgående evaluering førte til at 76 døde, viste sin islamofobi og antimarxisme på internett og blir presentert av politiet som en «kristen fundamentalist».
«Tradisjonelt ønsker vi å engasjere høyreorienterte partier med folk som dette,» beklaget den sterke mannen i det flamske Vlaams Belang-partiet, Filip Dewinter. – Det er en forvirring, sa han til AFP. I Frankrike fordømte FNs president et forsøk på å «skape forvirring i folkets sinn».
For den franske statsviteren Jean-Yves Camus, spesialist på ytre høyre og forsker tilknyttet Institute of International and Strategic Relations (IRIS), reiser massakren likevel spørsmålet om «ansvaret» til ideene som overføres av disse gruppene.
– Vi må vurdere ansvaret til disse ideene som i ti år har presentert Europa som et kontinent i islamiseringsprosessen og alle muslimer som fiender av Vesten, mener han.
Høyrepartier spiller imidlertid en rolle i å «stoppe de mest voldelige uttrykkene for rasistiske ideer» ved å kanalisere dem gjennom avstemningen, bemerker han.
«Men samtidig kommer en rekke mennesker til disse gruppene som etter en stund forlater dem fordi de mener at deres ideologi ikke er radikal nok,» påpeker han.
Eksperter trekker imidlertid frem den norske morderens blandingsideologi. «Det er en ganske overraskende blanding av sjangere, med en militant religiøsitet og en tilhørighet til frimureriet, som avslører en veldig personlig reiserute,» observerer Cyril Coulet, en spesialist i de nordiske landene.
For ekspert Mathieu Guidère, som leder et universitetsprogram som overvåker radikalisering i verden, representerer Anders Breivik en «kristen nyfundamentalistisk» strømning, født som reaksjon på angrepene 11. september 2001.
«I møte med 11. september-angrepene følte noen at reaksjonen ikke var på nivå,» forklarer han. I likhet med islamistene, understreker forskeren, bruker disse kristne «nyfundamentalistene» nye internettteknologier og har «den samme middelalderreferansen, korstogenes».
«Noen tror at de er invadert av korsfarerne, andre at de er invadert av muslimer, på den ene siden mener de at den muslimske nasjonen har blitt korrumpert av vestlig påvirkning, på den kristne siden anslås det at kristen kultur har blitt korrumpert av multikulturalisme», beskriver.
Anders Breiviks mål er ifølge eksperten logisk: unge Ap-arbeidere «som sprer denne ideologien om flerkulturell åpenhet».
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
