Norske Nettavisen skrev nylig om forskjellene mellom norsk kjøtt og importert fra utlandet. Det hele startet med en artikkel på Nettavisen-bloggen av Anders Nordstad, som ikke la skjul på sin irritasjon over mangelen på norsk kjøtt i norske dagligvarebutikker. Norstad mener også at merkingene på emballasjen som indikerer at kjøttet er importert er upassende.

Også politikere fra Senterpartiet (Sendende part), en gruppe som har representert norske bønder i årevis, har reagert på feilmerking av importert kjøtt og krever nøyaktig informasjon på emballasjen om hvor kjøttet kommer fra og hva det inneholder.

Grunnen til at diskusjonen om kjøtt importert fra utlandet ble startet er både for å støtte norske bønder og for å forklare forbrukerne forskjellene mellom importert kjøtt og kjøtt produsert i Norge.

Norges Bondelag har tatt opp spørsmålet om fôrkvalitet i lang tid. brukes på gårder i kjøtteksporterende land, inkludert Norge. I dette tilfellet rettes spesiell oppmerksomhet til problemet med å tilsette betydelige mengder antibiotika til mat. Fremfor alt mye høyere mengder enn det som brukes på norske gårder. Antibiotika administreres vanligvis for å forhindre dyresykdommer, men disse preparatene fremmer også bedre vektøkning, noe som gjør det mulig å oppnå passende markedsvekt på dyret som er oppdrettet raskere (og til en lavere kostnad).

Ifølge data som Nettavisen har mottatt fra Animalia (Norges bransjeforening for kjøtt- og eggindustrien), bruker Norge i dag 3,1 mg antibiotika per kilo levende vekt av husdyr. Til sammenligning: Tyskland bruker 89 mg per kilogram, Sverige 11,8 mg/kg og Danmark 39,4 mg/kg. De fleste antibiotika brukes på gårder på Kypros, med 423,1 mg per kilo levende vekt av husdyr.

– Den utbredte bruken av antibiotika fører til høy risiko for utvikling av bakteriell legemiddelresistens, og derfor risiko for overføring av resistente bakterier fra kjæledyr til mennesker. Det er derfor en stor fordel for norsk folkehelse at vi har lavt antibiotikabruk i norsk husdyrproduksjon, sier Ola Nafstad, direktør i Animalia.

Helsekonsekvenser

Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø (Norges arktiske universitet), har drevet omfattende forskning på antibiotikaresistens.

Olsvik viser blant annet til at det i dag er forbudt å bruke antibiotika som dyrefôrtilskudd for å øke effektiviteten i kjøttproduksjonen. Veterinærer kan imidlertid skrive ut antibiotika til dyr når de blir syke.

– Når det gjelder bruk av antibiotika i utlandet, har vi to muligheter: enten er antibiotika overbrukt der, eller så er dyrene der veldig syke – sier Olsvik.

Professoren forklarer også at antibiotika i et dyrs kropp brytes ned og skilles ut i urin og avføring, men antibiotikaresistente bakterier kan fortsatt være tilstede i dyret. Disse bakteriene kan også komme inn i menneskekroppen.

– Det er ingen tvil om at legemiddelresistente bakterier i kjøtt kan bidra til å gjøre mennesker resistente mot antibiotika. I verste fall kan dette føre til en situasjon hvor vi ikke effektivt vil kunne behandle for eksempel sepsis eller lungebetennelse. Urinveisinfeksjoner har også blitt stadig vanskeligere å behandle den siste tiden, forklarer Olsvik i et intervju med Nettavisen.

– Synes du importert kjøtt bør merkes bedre?

– Ja, det burde det. Opprinnelsen til kjøttet og mengden antibiotika som brukes per kilo dyr i landet kjøttet kommer fra, bør fremgå tydelig, sier Olsvik.

Lik vår Facebook-side – Nettavisen på polsk

– Bruk av antibiotika som medisin for å stimulere veksten av husdyr gir økonomiske fordeler. Norske bønder som ikke bruker antibiotika i dyrefôret bør kunne konkurrere på lik linje med tyske og spanske kjøttprodusenter, understreker han.

I Norge brukes rundt 90 prosent av all antibiotika som konsumeres til å behandle mennesker.

Hvor farlig er dette?

Det er ikke lett å fastslå nøyaktig hvor mye kjøtt som inneholder medisinresistente bakterier som må inntas for at det skal få alvorlige konsekvenser for helsen vår.

– Hvor raskt antibiotikaresistens utvikler seg etter inntak av medikamentresistente bakterier, avhenger av forbrukernes alder, andre sykdommer, individuelle egenskaper ved immunsystemet og inntak av annen antibiotika. De som er mest utsatt er ofte eldre og for eksempel personer med kroniske tarmsykdommer, forklarer Morten Lindbæk, professor og forskningsleder ved Senter for antibiotika i grunnleggende medisin.

Kjendiskokk Bent Stiansen påpeker at dyrekost også kan ha en betydelig innvirkning på smaken av kjøtt.

– Vi kan for eksempel ta storfekjøtt fra amerikansk storfe fôret med mais. Storfe som ikke kan bevege seg hele livet fordi de er oppdrettet på en stasjonær måte. Dette kjøttet kan oppfattes som søtere og mer delikat enn norsk kjøtt. Vi aner imidlertid ikke hvilke stoffer disse dyrene ble fôret med, sier Stiansen.

Han foretrekker norsk kjøtt og har stor tillit til norske bønder og deres produksjonsmetoder.

– Dette er fordi vi i Norge har små produksjonsgårder, dyr er ikke innesperret på små rom og oppdrettere er pålagt å sørge for høy dyrevelferd og minimal bruk av medisiner – understreker han.

Bedre merking av importert kjøtt

Kommunikasjonssjef i Norgesgruppen, Kine Søyland (eier av blant annet KIWI, MENY, SPAR og Joker butikker), sier det ikke er tvil om at norsk landbruk gir gode produkter, produsert i samsvar med dyrevelferden og lavt antibiotikaforbruk. I sine butikker favoriserer Norgesgruppen norsk kjøtt.

Import er imidlertid et godt alternativ for å unngå tomme hyller i perioder med lav tilgang på norsk kjøtt, slik tilfellet er nå under koronakrisen. På grunn av nedgangen i grensehandelen og økt melkeforbruk slaktes det færre storfe, noe som fører til mindre kjøtt på markedet.

Søyland viser også til at Mattilsynet (Mattilsynet) konkluderte med at import av kjøtt fra EU-godkjente anlegg er trygg og oppfyller gjeldende norske tilleggsgarantier. Han sier at det foreløpig ikke er tilgjengelige data for nøyaktig å bestemme mengden antibiotika som konsumeres av dyrene som kjøttet kommer fra.

– Vi jobber fortsatt med måter å merke opprinnelseslandet bedre, selv om dagens merking er i samsvar med regelverket, legger han til.

I enkelte perioder hvor tilgangen på norsk kjøtt er begrenset, importerer også en annen norsk detaljhandelsgigant, butikkjeden Coop Norge, kjøtt. Kommunikasjonssjef Harald Kristiansen sier det importerte kjøttet er av god kvalitet og trygt å spise.

Du finner andre artikler fra Nettavisen på polsk HER

Les om det på norsk:

De er som deg, men de kan være store for henne (Nina Lorvik)