Kjell Inge Røkke, som også tjente en formue på rundt 1,7 milliarder euro (over 6,6 milliarder PLN) på lakseoppdrett, gikk heller ikke stille, men sendte et offentlig avskjedsbrev til avisen og andre aksjonærer i konsernet hans.

De superrike flykter fra skatteøkninger, strammere skatteregler, nye avgifter og kunngjøringer om å tette populære skattemessige smutthull. Deres avgang er ledsaget av offentlig forargelse og heftig debatt om rikdom, fattigdom og rettferdighet etter skandinaviske standarder.

Norge har lenge vært ansett som mer skandinavisk enn Danmark og Sverige på mange måter – også av nordmenn selv. Egalitær, mindre hierarkisk, nær naturen og, til tross for sin rikdom på olje og gass, beskjeden til sterilitet. Slik så nordmenn på seg selv.

Sprekker i nordmenns selvoppfatning

Staten spiller en enorm rolle der, selv sammenlignet med andre skandinaviske land. Det har lenge vært enighet i dette tynt befolkede landet om at staten forvalter rikelige naturressurser, som mineralressurser, fjorder, skoger og fosser, og til gjengjeld støtter selv de mest avsidesliggende samfunnene.

Denne ideen ble utvidet til oljeindustrien og andre viktige sektorer etter slutten av den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig og oppdagelsen av olje i Nordsjøen på slutten av 1960-tallet. Staten har store aksjer i de største selskapene i landet.

Imidlertid har selve oppfatningen av et nøysomt, harmonisk samfunn nylig blitt betydelig ødelagt. For en tid tilbake overrasket en undersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå opinionen. I den oppdaget statistikere det et lite lag av de superrike har dannet seg i landet, stort sett ubemerket av samfunnet.

– Vi nordmenn har alltid sett på oss selv som et veldig egalitært samfunn, hvor inntekt og formue er relativt jevnt fordelt, sier forsker Rød. — Først de siste årene har vi plutselig innsett at dette ikke lenger stemmer. Uten at offentligheten har lagt merke til det, har noen nordmenn blitt svært velstående. Rikdommen i Norge er nå like ulikt fordelt som i Storbritannia, la han til.

Norges superrike utnytter skattereglene

Siden den gang har politikere og media vært nærmest besettende opptatt av de nyoppdagede superrike, som nesten alle tjente i det minste deler av formuen på lakseoppdrett. Sjokket av større enn forventet ulikhet ble blandet med forargelse da det ble klart de rikeste av de rike skylder delvis sin formue på sjenerøse skattelover.

– Den rikeste prosenten av befolkningen i Norge er mye rikere enn i Tyskland eller Frankrike sammenlignet med resten av befolkningen, sier Guttorm Schjelderup, som leder Norsk Skattesentral ved Norges Handelshøyskole i Bergen. – Det er hovedsakelig fordi gründere får en enorm rabatt på formuesskatt og er i stand til å unngå inntektsskatt og kapitalgevinstskatt veldig enkelt – han legger til.

En analyse fra Statistisk sentralbyrå publisert i fjor antydet at personer med svært høy inntekt betaler spesielt lav skatt. — Den rikeste prosenten av nordmenn betaler bare ni til 15 prosent. inntektsskatt; Dette er veldig lite sammenlignet med det norske gjennomsnittet, sier Schjelderup. Regjeringen klager over at milliardærer nesten ikke betaler skatt, mens sykepleiere og lærere betaler 30 til 35 prosent. inntektsskatt til statskassen.

Se også: En mann brakte en stor bank til randen av kollaps. Historien om Jerome Kerviel

Reduksjon av skattelettelser i Norge

Høy inflasjon siden koronaviruspandemien har også gjort fattigdom og fordeling av rikdom mer offentlig diskutert enn før. Statsminister Jonas Gahr Støre varslet allerede i valgkampen i 2021 at han vil bekjempe økende ulikhet og sørge for at de rike betaler høyere skatt. Siden han ble regjeringssjef har han konsekvent forfulgt dette målet.

Den røde og grønne regjeringen økte skatten på utbytte og kapitalgevinster, samt formuesskatten. Økningene var imidlertid små, og reduksjonen i skattelette var avgjørende for velstående gründere: Tidligere måtte de rikeste bare betale 55 % av formuesskatten. deres aksjer i selskaper.

Rabatten skulle forhindre at gründere måtte selge aksjer for å betale skatt. Men politisk har de rikeste nordmenn misbrukt denne bestemmelsen. I fremtiden må de betale skatt på 80 %. aksjer.

I tillegg ble det innført en ny avgift på oppdrettsanlegg. Havbruksaktørene vil i fremtiden måtte betale for bruk og forurensning av fjorder. Begrunnelsen for denne avgiften er lik tilsvarende avgifter for olje- og gasselskaper. Nylig ble det vedtatt en såkalt ressursskatt på 25 prosent. fra verdiøkningen på laks.

De superrike forlater Norge

Alt dette overveldet tilsynelatende de rikeste nordmenn, som nesten alle tjente i det minste en del av formuen på fiskeoppdrett. — Økning i formuesskatten med 1,15 prosentpoeng. var ikke verdt å nevne, sier Knut Anton Mork, professor emeritus ved Norges teknisk- og biovitenskapelige universitet i Trondheim. Hun legger imidlertid til at hun vippet vekten.

Et slags flokkinstinkt dukket opp blant de superrike da regjeringen offentlig vurderte å tette et populært skattehull. Til nå kunne nordmenn som hadde bodd lenge i utlandet ta ut eiendeler fra egne selskaper uten å måtte betale skatt i Norge. Fra oktober er dette ikke lenger mulig.

I tillegg ønsker regjeringen å innføre en type exitskatt etter tysk modell. Hvordan det nøyaktig kommer til å se ut, avsløres først etter sommerferien.

«Noen superrike mennesker begynte å forlate landet på grunn av skattestramningsdiskusjonene, og andre fulgte etter,» sier Mork. – Spesielt siden det blir lettere fordi noen advokater nå spesialiserer seg på denne typen emigrasjon – legger han til.

Milliardær Kolstad fortalte nylig til en norsk avis at han i utgangspunktet følte seg veldig ensom i Luzern. I mellomtiden har imidlertid en hel rekke norske superrike mennesker flyttet til Sveits og møtes nå jevnlig for kaffe.