Kjell Inge Røkke, som også tjente en formue på rundt 1,7 milliarder euro (over 6,6 milliarder PLN) på lakseoppdrett, dro heller ikke stille, men sendte et offentlig avskjedsbrev til avisen og andre aksjonærer i konsernet hans.

De superrike flykter fra skatteøkninger, strammere skatteregler, nye avgifter og kunngjøringer om å tette populære skattemessige smutthull. Deres avgang er ledsaget av offentlig forargelse og heftig debatt om rikdom, fattigdom og rettferdighet etter skandinaviske standarder.

Norge har lenge vært ansett som mer skandinavisk enn Danmark og Sverige på mange måter – også av nordmennene selv. Egalitær, mindre hierarkisk, nær naturen og, til tross for sin rikdom på olje og gass, beskjeden til sterilitet. Slik så nordmennene på seg selv.

Sprekker i norsk selvoppfatning

Staten spiller en enorm rolle der, selv sammenlignet med andre skandinaviske land. I dette tynt befolkede landet har det lenge vært enighet om at staten forvalter rikelige naturressurser som mineralressurser, fjorder, skoger og fosser, og til gjengjeld støtter selv de mest avsidesliggende samfunnene.

Denne ideen ble utvidet til oljeindustrien og andre viktige sektorer etter slutten av den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig og oppdagelsen av olje i Nordsjøen på slutten av 1960-tallet. Staten har store eierandeler i landets største selskaper.

Imidlertid har selve oppfatningen av et sparsommelig, harmonisk samfunn nylig gjennomgått betydelige sprekker. For en tid tilbake overrasket en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå offentligheten. Statistikerne oppdaget i den at et lite lag av de superrike har dannet seg i landet, stort sett ubemerket av publikum.

– Vi nordmenn har alltid sett på oss selv som et veldig egalitært samfunn der inntekt og formue er relativt jevnt fordelt, sier forsker Rød. «Det var først de siste årene at vi plutselig innså at dette ikke lenger var sant. Ubemerket av offentligheten har noen nordmenn blitt svært velstående. Rikdommen i Norge er nå like ujevnt fordelt som den er i Storbritannia, la han til.

Norges superrike nyter godt av skattelovgivningen

Siden den gang har politikere og media vært nærmest besettende opptatt av de nyoppdagede superrike, som nesten alle har tjent i det minste noe av formuen på lakseoppdrett. Sjokket over større enn antatt ulikhet ble blandet med indignasjon da det ble klart at de rikeste av de rike skylder formuen sin delvis til sjenerøse skattelover.

– Den rikeste prosenten av befolkningen i Norge er mye rikere enn i Tyskland eller Frankrike sammenlignet med resten av befolkningen, sier Guttorm Schjelderup, som leder Norsk Skattesentral ved Norges Handelshøyskole i Bergen. «Det er hovedsakelig fordi gründere får en enorm rabatt på eiendomsskatten og kan enkelt unngå inntektsskatt og kapitalgevinstskatt han legger til.

En analyse fra Statistisk sentralbyrå publisert i fjor antydet at personer med svært høy inntekt betaler spesielt lav skatt. – Den rikeste 1 % av nordmenn betaler kun mellom ni og 15 % inntektsskatt; dette er veldig lavt sammenlignet med det norske gjennomsnittet, sier Schjelderup. Regjeringen klager over at milliardærer nesten ikke betaler skatt, mens sykepleiere og lærere betaler 30 til 35 prosent. inntektsskatt til statskassen.

Se også: En mann brakte en stor bank til randen av kollaps. Historien om Jerome Kerviel

Reduksjon av skattefradrag i Norge

Høy inflasjon siden koronaviruspandemien har også ført til at fattigdom og fordeling av rikdom diskuteres mer i offentligheten enn før. Statsminister Jonas Gahr Støre varslet allerede i valgkampen i 2021 at han ville bekjempe økende ulikheter og sørge for at de rike betaler høyere skatt. Helt siden han ble regjeringssjef har han konsekvent forfulgt dette målet.

Den rødgrønne regjeringen har økt skatten på utbytte og kapitalgevinster, samt formuesskatten. Økningene var imidlertid små, og reduksjonen av skattefradrag var avgjørende for velstående gründere: Tidligere måtte de rikeste betale formuesskatt bare på 55 prosent av inntekten. deres aksjer i selskaper.

Rabatten skulle forhindre at gründere måtte selge aksjer for å betale skatt. Men politisk har de rikeste nordmenn misbrukt denne bestemmelsen. I fremtiden må de betale skatt av 80 prosent. aksjer.

I tillegg ble det innført en ny avgift på oppdrettsanlegg. I fremtiden skal havbruksaktørene betale for bruk og forurensning av fjordene. Begrunnelsen for denne avgiften er lik de tilsvarende avgiftene for olje- og gasselskaper. Nylig ble den såkalte ressursskatten på 25 % vedtatt. fra verdiøkningen på laks.

De superrike forlater Norge

Alt dette overgikk tilsynelatende de rikeste nordmennene, som nesten alle tjente i det minste en del av formuen på fiskeoppdrett. — En økning i eiendomsskatten med 1,15 prosentpoeng. var ikke verdt å nevne, sier Knut Anton Mork, professor emeritus ved Norges teknisk- og biovitenskapelige universitet i Trondheim. Hun legger imidlertid til at hun vippet vekten.

Et slags flokkinstinkt dukket opp blant de superrike da regjeringen offentlig vurderte å tette et populært skattehull. Til nå har nordmenn som har bodd lenge i utlandet kunnet ta ut eiendeler fra egne selskaper uten å måtte betale skatt i Norge. Fra og med oktober er dette ikke lenger mulig.

I tillegg ønsker regjeringen å innføre en type exitskatt etter tysk modell. Nøyaktig hvordan det vil se ut blir først kjent etter sommerferien.

– Noen superrike mennesker begynte å forlate landet på grunn av diskusjoner om skatteinnstramminger, og andre fulgte etter, sier Mork. – Spesielt fordi det blir lettere fordi noen advokater nå spesialiserer seg på denne typen emigrasjon, legger han til.

Milliardær Kolstad fortalte nylig til en norsk avis at han i utgangspunktet følte seg veldig ensom i Luzern. I mellomtiden har imidlertid en hel rekke norske superrike mennesker flyttet til Sveits og nå møtes de jevnlig for kaffe.