De nordiske landene har lenge snakket om å samle, til og med forene, sine militære evner. Etter andre verdenskrig planla Sverige, Norge og Danmark å opprette den skandinaviske forsvarsunionen. [sans la Finlande, en raison de ses liens avec l’Union soviétique]. Men dette initiativet ble til slutt forlatt i 1948 … til fordel for et Nordisk råd borte fra militære anliggender.

Men seksti år senere, de fem medlemmene av dette nordiske råd [Danemark, Finlande, Islande, Norvège et Suède] gikk med på et «Nordisk forsvarssamarbeid»-program [NORDEFCO]kalt til å etterfølge de tidligere forsvarsavtalene [NORDSUP, NORDAC et NORDCAPS]. Men det var ennå ikke en militær allianse mellom disse nordeuropeiske landene.

Ideen om å opprette en ble imidlertid lagt på bordet igjen i 2013 av de svenske forsvars- og utenriksministrene, som senere omtalte en «nordisk forsvarspakt» under den årlige forsvarskonferansen i Sälen. Men den ble kjølig mottatt den gangen, spesielt på grunn av hindringene som måtte overvinnes, inkludert lave militære investeringer fra Nordisk Råds medlemmer. [seule la Norvège faisait exception, grâce à ses ressources pétrolières et gazières]ulikheten i utstyret implementert av deres væpnede styrker og deres utenrikspolitikk, Sverige og Finland er medlemmer av EU, men ikke av NATO… og omvendt for Norge.

Men annekteringen av Krim av Moskva og den økende intensiteten av russisk militær aktivitet i den baltiske regionen og i det fjerne nord endret situasjonen.

I 2015, og understreket at Russland nettopp hadde demonstrert at de var klar til å «bruke militære midler for å nå sine politiske mål, selv i strid med folkerettens prinsipper», ba Nordisk Råds forsvarsministre om tettere militært samarbeid. . . Oppfølgeren viste dem rett med invasjonen av Ukraina.

I tillegg, og siden denne oppfordringen, har medlemmene av Nordisk Råd økt sine militærutgifter betydelig [sans pour autant atteindre la norme des 2% du PIB] mens Sverige og Finland har tatt skritt for å bli med i NATO. Og det som var vanskelig å forestille seg for ti år siden er nå mulig…

Faktisk var det 24. mars forsvarsdepartementene til fire medlemsland i Nordisk Råd, nemlig Danmark, Sverige, Finland og Norge. [l’Islande étant hors jeu, ses capacités militaires étant anedotiques]han sa at de ønsket å ha et «samlet luftforsvar», en intensjonsavtale om dette undertegnet av stabssjefene for deres respektive luftstyrker i Ramstein. [Allemagne]i nærvær av general James Hecker, «sjefen» for NATOs luftkommando og det amerikanske luftvåpenet i Europa.

De nordiske luftsjefene har underskrevet den første Nordic Air Commanders» Intent, der er fundamentet for et samlet nordisk luftforsvar. Det ultimative mål er at kunne operere sammen somén styrke. #dkforsvar Les mer https://t.co/pj96CN7CBD: https://t.co/88sEhYRhYl pic.twitter.com/vSXSDCPX3v

— Forsvaret (@forsvaretdk) 24. mars 2023

«Innsiktserklæringen forsterker [notre] samarbeid og baner vei for en ytterligere forsterkning av de nordiske luftstyrkene», argumenterte de fire berørte landene i en felles pressemelding. «Målet er å kunne operere som en enkelt styrke ved å utvikle et nordisk konsept for felles luftoperasjoner, basert på den metodikken som allerede er kjent for NATO,» la de til.

Det handler derfor om integrerte kommando- og kontrollevner, «fleksible og motstandsdyktige utplasseringer» av luftstyrkene i disse fire landene, felles overvåking av luftrommet og felles trening og manøvrer.

«I fremtiden vil luftstyrkene i de nordiske landene styrke de transatlantiske båndene, fortsette den pågående prosessen med integrering og samarbeid, forberede implementeringen av flerdomene operasjoner og ta i bruk langsiktige løsninger for å nå felles mål,» heter det i pressemeldingen. pressemelding. Merk at dette ikke nevner en russisk trussel… Men det er underforstått.

I alle fall nevnte sjefen for det danske luftvåpenet, general Jan Dam, det tydelig til Reuters.

«Beslutningen om å integrere luftstyrkene er motivert av den russiske invasjonen av Ukraina i februar i fjor,» sa han, og la i forbifarten merke til at de kombinerte luftfordelene vil være sammenlignbare med de til et «stort europeisk land.»

Etter hvert vil dette «kombinerte» jagerflyet være basert på 153 F-35A jagerbombefly. [52 norvégiens, 37 danois et 64 finlandais] samt svenske 90 JAS Gripen.

Dette kan også føre til interoperabilitetsproblemer, spesielt når det gjelder kommunikasjon mellom disse enhetene, F-35s datalinksystem. [le MADL, pour Multi Function Advanced Data Link] ikke er kompatible med de som brukes av andre kampfly, noe som krever utvikling av en «kommunikasjonsgateway», kalt BACN [Battlefield Airbone Communication Node]. Uansett må man finne en løsning raskt med tanke på ambisjonene fra disse nordiske landene.

«Vi vil gjerne se om vi kan integrere luftromsovervåkingen vår ytterligere, slik at vi kan ta radardata fra hverandres overvåkingssystemer og bruke dem kollektivt,» sa general Jan Dam. Imidlertid la han til, «det er ikke vi gjør det i dag.»