I 2004 ble den danske regjeringen, da ledet av Anders Fogh Rasmussen [qui occupera les fonctions de secrétaire général de l’Otan entre 2011 et 2014, ndlr] besluttet å ta ut ubåtene som da ble iverksatt av Søværnet [Marine royale danoise]… uten den minste intensjon om å erstatte dem, mens det var snakk om et program som skulle gjennomføres i samarbeid med Sverige og Norge.

Tiden med «fredsutbytte» og krigen «mot terrorisme» [Afghanistan, Irak]København hadde vurdert at ubåter, selv dedikert til kystforsvar som de fra Søværnet, ikke lenger var nyttige… Andre land har gjort lignende valg [mais pour des capacités différentes]som de angrer på i dag… Slik er for eksempel tilfellet med Nederland, som nå søker å gjenopprette evner som ble forlatt på 2000-tallet, spesielt når det gjelder artilleri og kampvogner.

Perioden etter den kalde krigen var imidlertid bare en parentes. Og Danmark blir igjen konfrontert med sikkerhetsutfordringer som de ikke er forberedt på. Og dette mens den har en strategisk betydning på grunn av sin geografiske plassering [son espace maritime, dans la Baltique, est le point de passage obligé des navires militaires russes basés à Saint-Petersbourg] og dets interesser i det fjerne nord, via Grønland og Færøyene. Og sabotasjen av Nord Stream-gassrørledningen viste behovet for å beskytte den kritiske undervannsinfrastrukturen.

Derfor spørsmålet som danske ledere står overfor i dag: Skal marinestyrkene forsynes med ubåter igjen, når landets militærutgifter skal multipliseres med tre i løpet av de neste ti årene?

I august 2022 avduket den danske forsvarsministeren, som da var Morten Bødskov, en investeringsplan bevilget med 5 milliarder euro for å modernisere og styrke midlene til Royal Navy.

«Vi står overfor en alvorlig situasjon i Europa. det er krig [en Ukraine] og vi har nettopp gått gjennom koronaviruspandemien. Felles for disse to situasjonene er at de har skapt problemer for sikkerheten til våre forsyninger,” forklarte avair Bødskov. Og for å legge til: «Det er ikke tenkelig, spesielt ikke i krigstid i Europa, at det danske forsvaret kan få problemer med å bygge skip og annet utstyr. Dette er grunnen til at vi handler nå for å modernisere flåten vår.»

Bare det var ennå ikke et spørsmål om å skaffe ubåter… Vil det endre seg? Dette er i alle fall hva bemerkningene fra Michael Aastrup Jensen, leder av utenrikskomiteen i det danske parlamentet, tyder på. [Folketing] på en konferanse arrangert av Hudson Institute i Washington.

«Diskusjoner om ubåter pågår for øyeblikket, som en del av en bredere politisk undersøkelse av de fremtidige behovene til dansk forsvar,» sa Jensen, ifølge det spesialiserte nettstedet Breaking Defense.

For øyeblikket, og ifølge det danske parlamentsmedlemmet, er to løsninger i balanse: kjøp eller leie av nye ubåter, som vil kreve en betydelig innsats for å gjenvinne kunnskapen som gikk tapt etter vedtaket fra 2004, eller et «nært samarbeid» med «vennlige» land raskt ha en slik evne.

Uansett er det flere elementer som taler for et slikt prosjekt. For det første kan økningen i aktiviteten til «konkurrenter» i nordområdene – jevnlig understreket i danske utenriks- og forsvarspolitiske strategier – være en kilde til ustabilitet, selv til konflikt mellom NATO og Russland. . Og dette mens København har en tvist med Moskva om Lomonosov-ryggen, som skulle være en forlengelse av Grønland.

For det andre, ifølge Johannes Riber Nordby, medlem av det danske forsvarskollegiet, vil undervannskapasiteter tillate Søværnet å øke sitt avskrekkingspotensial og øke sin evne til å oppdage potensielt fiendtlig marineaktivitet.