OUAGADOUGOU: Burkina Faso opplevde et andre kupp på åtte måneder fredag, da oberstløytnant Paul-Henri Sandaogo Damiba, som kom til makten i en putsch i slutten av januar, på sin side ble avskjediget fra sin stilling av soldater.

Legger vi til de to putchene i Mali og den i Guinea, er dette det femte kuppet i Vest-Afrika siden 2020.

Etter en dag pepret med skyting i distriktet til presidentskapet i Ouagadougou, snakket rundt femten soldater i utmattelse og for noen hette, like før klokken 20.00 (GMT og lokalt) på settet til nasjonal radio og TV.

«Oerstløytnant Damiba er fjernet fra sin stilling som president for Patriotic Movement for Safeguarding and Restoration» (MPSR, juntaens styrende organ), sa soldatene i en uttalelse lest opp av en kaptein.

Den nye sterke mannen i landet, utnevnt til president for MPSR, er nå kaptein Ibrahim Traoré, sa han.

Mr. Traoré, 34, var til nå sjef for den anti-jihadistiske spesialstyrkeenheten «Cobra» i Kaya-regionen (nord).

Mr. Damibas skjebne forble ukjent fredag ​​kveld.

Putschistene kunngjorde også stenging av landets land- og luftgrenser fra midnatt, samt suspensjon av grunnloven og oppløsning av regjeringen og den lovgivende overgangsforsamlingen.

Et portforbud fra 21.00 til 05.00 er også på plass.

«Ideell forrådt»

Soldatene påberoper seg «den kontinuerlige forverringen av sikkerhetssituasjonen» i landet.

«Vi har bestemt oss for å ta vårt ansvar, drevet av et enkelt ideal, gjenoppretting av sikkerheten og integriteten til vårt territorium,» fortsatte de.

«Vårt opprinnelige felles ideal er blitt forrådt av vår leder som vi hadde satt all vår lit til. Langt fra å frigjøre de okkuperte områdene, har de en gang fredelige områdene kommet under terrorkontroll,» sa de.

Da han kom til makten 24. januar, også i en uttalelse lest av væpnede menn på TV, hadde Mr. Damiba lovet å gjøre sikkerhet til sin prioritet, i dette landet som i årevis ble undergravd av blodige jihadistiske angrep. Men disse har mangedoblet seg de siste månedene, spesielt i nord.

Putschistene lovet å innkalle «umiddelbart de levende kreftene til nasjonen» for å utpeke en «ny president i Faso, sivil eller militær».

I en pressemelding fordømte Economic Community of West African States (ECOWAS) – hvis myndigheter Burkina har vært suspendert siden kuppet i januar – på det sterkeste maktovertakelsen av styrken som nettopp har funnet sted.

ECOWAS finner «dette nye statskuppet uhensiktsmessig på et tidspunkt da fremskritt er gjort (…) for en tilbakevending til konstitusjonell orden senest 1. juli 2024».

Fredag ​​var svært anspent i Burkinabè-hovedstaden, og skudd ble hørt før daggry i distriktet som huser presidentskapet og juntaens hovedkvarter, ifølge flere vitner, så igjen på begynnelsen av ettermiddagen.

Flere akser i byen ble blokkert hele dagen av soldater plassert på hovedkrysset i byen, spesielt foran hovedkvarteret til det nasjonale fjernsynet.

Fredag ​​kveld, kort før TV-kunngjøringen, ble en stor militærstyrke utplassert i visse distrikter i hovedstaden, bemerket AFP-journalister.

I løpet av dagen hadde regjeringens talsmann Lionel Bilgo nevnt «en militær krise» om «krav knyttet til bonuser».

Pro-russisk demonstrasjon

På ettermiddagen samlet flere hundre mennesker, hvorav noen viftet med russiske flagg, seg på det store Place de la Nation i Ouagadougou for å kreve militært samarbeid med Russland, avvise den franske militære tilstedeværelsen i Sahel og kreve avgang av oberstløytnant Damiba , bemerket en AFP-journalist.

Moskvas innflytelse har vært økende i flere fransktalende afrikanske land de siste årene, og det er ikke uvanlig å se russiske flagg i slike demonstrasjoner.

Kuppet ledet i januar av oberstløytnant Damiba styrtet den valgte presidenten Roch Marc Christian Kaboré, som allerede var upopulær i møte med økende jihadistiske angrep.

Men de siste månedene har dødelige angrep, som påvirker flere titalls sivile og soldater, mangedoblet seg i nord og øst, hvor byer nå er utsatt for en blokade av jihadister, som sprenger broer med dynamitt og angrepsforsyningskonvoier som sirkulerer i området.

To av disse konvoiene ble angrepet i september, hver gang med en høy avgift.

35 sivile, inkludert mange barn, døde da et improvisert apparat eksploderte 5. september. Og mandag ble elleve soldater drept og 50 sivile savnet i angrepet på konvoien deres.

Den 13. september avskjediget oberstløytnant Damiba sin forsvarsminister for å påta seg denne rollen selv.

Andre angrep har særlig preget opinionen, som massakren i Seytenga (nord) i juni, hvor 86 sivile ble drept.

Siden 2015 har gjentatte angrep fra væpnede bevegelser tilknyttet jihadistene til Al-Qaida og gruppen Den islamske staten, hovedsakelig nord og øst i landet, krevd tusenvis av menneskeliv og forårsaket forflytning av rundt to millioner mennesker. .