Norge har besluttet å betale Brasil den siste transjen av en milliardbelønning for å bevare regnskogen. Hjelp som kommer på et dårlig tidspunkt: avskogingen har begynt igjen i Amazonas.
Publisert i : Endret:
En stor sjekk venter for Brasil på klimakonferansen i Paris i slutten av november. Norge bestemte, onsdag 16. september, betale ham 100 millioner dollar i anledning COP21 for å belønne innsatsen Brasilia har gjort i kampen mot avskoging. Denne summen bringer til én milliard summen som den lille nordiske staten har betalt til det enorme søramerikanske landet siden 2008.
Norge bestemte seg da for å bruke en brøkdel av fortjenesten generert av oljenedfallet til å hjelpe Brasil med å beskytte skogen sin ytterligere, regnet som verdens lunger. men pengene milliarder dollar mellom 2008 og 2015Det ville bare bli betalt hvis Brasil demonstrerte at avskogingen avtar.
Brasiliansk «suksesshistorie»
Åtte år senere regnes Brasil som en «suksesshistorie» i kampen mot plyndringen av Amazonas regnskog. Avskogingsraten er redusert med 70 %, ifølge offisielle data fra brasilianske myndigheter. Det var et av de eneste landene som etablerte et nasjonalt overvåkingsprogram for avskoging, tilgjengelig for alle på nettet. Myndighetene gjennomførte også offentlig utdanningspolitikk, godkjente skogvernlover og økonomisk straffet selskaper som invaderte den tropiske skogen. husk den økonomiske siden Quartz.
I regionen er landet «et unntak, fordi Ecuador har brukt oljepolitikk som har skadet dens tropiske skog, mens Colombia ikke har gjort mye mot avskoging,» sier Jérôme Chave, spesialist i tropiske skoger og forskningsdirektør ved CNRS. . i laboratoriet for evolusjon og biologisk mangfold. En suksess som er desto viktigere siden Brasil er hjemsted for 85 % av Amazonas regnskog.
>> Les om Frankrike 24: Halvparten av trærne har forsvunnet siden menneskets opptreden
Vi bør imidlertid ikke gjøre Norge til den store redningsmannen for klodens lunger. «Det er vanskelig å vurdere den reelle effekten av disse pengene som betales på brasilianske opsjoner,» understreker Klaus Schenck, spesialist i søramerikanske spørsmål ved NGOen. La oss redde skogen. Daværende brasilianske president, Luis Ignacio Lula da Silva, ventet ikke på at Oslo skulle ta tak i dette problemet. I begynnelsen av 2008 opprettet det et stort fond for bevaring av skog og har i flere år drevet lobbyvirksomhet for lovgivere for å vedta svært strenge lover for å regulere utnyttelsen av skogressursene.
Lobbyene kjemper tilbake
Brasil tok også på seg rollen som trærnes frelser fordi det hadde råd til det. «Den motsto krisen i 2008 bedre enn naboene som, for å møte den økonomiske nedgangen, prøvde å utnytte alle naturressursene, inkludert skogbruk,» minnes Jérôme Chave. Oslo lovet faktisk penger til et land som egentlig ikke trengte et insentiv for å konvertere til miljøsaken.
Videre kommer Norges beslutning om å utbetale de siste millionene av økonomisk bistand i 2015 på et uheldig tidspunkt. Siden 2014 har trenden snudd og avskogingen har begynt igjen i Brasil. Satsen økte med 63 % på ett år, som regjeringen erkjente i mars 2015. «Landbruks- og gruvelobbyene vant også seire i parlamentet,» beklager Klaus Schenk. På denne måten ble skogbrukskoden modifisert for å lette utnyttelsen av skog.
>> Les om Frankrike 24: Eukalyptus og droner for å bevare regnskogen i Amazonas
Brasil ser ut til å gi etter for offensiven til landbruksnæringen. Jérôme Chave vurderer at dette er en konsekvens av den økonomiske krisen som preger landet. Klaus Schenck er enig i at «økonomiske vanskeligheter ikke vil oppmuntre regjeringen til å holde seg fast på spørsmålet om avskoging.»
Men den økonomiske nedgangen kan også komme tropiske skoger til gode, sier Klaus Schenk. Det er ledsaget av et generelt fall i prisene på råvarer og mat, hvorav noen, som gummi eller soyabønner, høstes på bekostning av regnskogen. Derfor har aktører i denne sektoren færre insentiver til å etablere ny virksomhet som vil redusere skogarealet ytterligere.
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd
