Nicolas Sarkozys forslag er udrikkelige

«Nicolas Sarkozys forslag er udrikkelige for det internasjonale samfunnet og spesielt europeiske myndigheter», forsikrer en diplomatisk kilde på betingelse av anonymitet.

Udrikkelig for europeere, det er et underdrivelse. Organiseringen av folkeavstemninger i de ukrainske områdene okkupert av Russland under kontroll av det internasjonale samfunnet reiser spørsmål uten noen åpenbare løsninger: hvem vil kunne stemme? Forble prorusserne i flertall på stedet? Hva med ukrainere som flyktet fra krigen og søkte tilflukt i europeiske land?

Udrikkelig fremfor alt, fordi disse folkeavstemningene ville møte kravene til den russiske presidenten. Vladimir Putin presenterer de annekterte regionene i Ukraina som historisk russiske land. Han krevde annektering av disse territoriene i september i fjor, etter å ha organisert pseudo-folkeavstemninger der. Ifølge ham vil Kiev måtte gå med på å gi dem opp for å oppnå fred.

Uansett resultatet av folkeavstemningene foreslått av Nicolas Sarkozy, vil prosessen gi en ærefinger til Ukrainas suverenitet og bekrefte de facto brudd på folkeretten begått av Moskva.

«Faktisk gjøres en forhandling av to for å nå en felles posisjon», understreker general Dominique Trinquand, tidligere leder for militæroppdraget til den franske delegasjonen til FN. «Nicolas Sarkozy avfeide rett og slett Kievs synspunkt«.

Et nøytralt Ukraina? Når det gjelder medlemskap i Den europeiske union, ser den tidligere franske presidenten ut til å ha glemt at i juni 2022 ga de 27 stats- og regjeringssjefene i Den europeiske union Ukraina status som kandidatland for medlemskap.

På toppmøtet i Vilnius i juli sa NATO-allierte at Ukraina vil motta en invitasjon til å bli med i Alliansen, «når alle allierte er enige og betingelsene er oppfylt«.

Posisjonen til de allierte er å fortsette å støtte Ukraina

«Posisjonen til de allierte er å fortsette å støtte Ukraina«, forsikrer vår diplomatiske kilde på betingelse av anonymitet.

Faktisk fortsetter den materielle bistanden til Ukraina. De allierte fortsetter å levere ammunisjon. To dager etter at Washington ga klarsignal, lovet Nederland og Danmark å levere totalt 61 amerikanske F-16 jagerfly til Ukraina når ukrainske piloter er opplært til å fly dem. 42 fra Nederland, 19 fra Danmark.

Under president Volodymyr Zelenskys besøk i Sverige lørdag dreide samtalene seg om utarbeidelsen av Sveriges 13. militære hjelpepakke, inkludert levering av Gripen jagerfly og felles produksjon av svenske CV90 lette stridsvogner.

Vil denne militærhjelpen til Ukraina gå tom? «Det må innrømmes at Europa våknet sent for å gjenopplive industriproduksjonen«, observerer Dominique Trinquand.

For tidlig å snakke om en forhandling

I mellomtiden drar krigen utover. Er det ikke på tide å forhandle? Ja men «tenk alltid på det, snakk aldri om det«, advarer den franske generalen.

«Det er for tidlig å snakke om en forhandling når ukrainerne startet en offensiv og den ikke nådde sine mål«, analyserer han.

På bakken, selv om Ukraina har krevd flere fremskritt, sliter dens motoffensiv som ble lansert i juni med å takle motstanden fra den russiske hæren. Ifølge amerikansk etterretning vil ikke Ukraina nå et av hovedmålene sine, nemlig å gjenerobre byen Melitopol (Zaporizja oblast), okkupert av Russland, innen slutten av året.