Blodplater kan etterligne de gunstige effektene av trening på…

Blodplater skiller ut et protein som forynger musehjerneneuroner som ligner på trening, ifølge en studie publisert i Nature Communications.

Blodplater er fragmenter av store celler kalt megakaryocytter. Deres viktige rolle er blant annet deltakelse i blodproppprosesser. Nå har forskere i Australia oppdaget at proteinet de skiller ut kan etterligne effekten av trening på hjernen ved å stimulere dannelsen av nevroner (kalt neurogenese).

Teamet, ledet av Dr Odette Leiter og Dr Tara Walker fra Queensland Brain Institute i Brisbane, Australia, fokuserte på forbindelser kalt exerkines, som skilles ut i blodet av blodplater under trening. De antas å stimulere hjernens respons på fysisk anstrengelse og hjelpe kroppen med å tilpasse seg det.

«Vi fant at exerkin CXCL4 (eller blodplatefaktor 4 – PF4), som frigjøres fra blodplater etter trening, når det injiseres i gamle mus, fremmer restitusjon (i hjernen) og forbedrer kognitiv ytelse,» forklarte Dr. Leiter.

Hun husket at vi til nå visste at fysisk trening intensiverer produksjonen av nye nevroner i hippocampus, en hjernestruktur som blant annet er involvert i hukommelse og læringsprosesser. Mekanismen som er ansvarlig for dette er imidlertid ikke godt forstått.

«Våre tidligere studier indikerte at blodplater var involvert, men vårt siste arbeid har vist at de faktisk er nødvendige for dette hos gamle mus,» forklarte Dr Leiter.

Ifølge Dr. Walker kan disse funnene ha viktige implikasjoner for utviklingen av medikamentell behandling. «For mange mennesker med helseproblemer, mobilitetsvansker eller rett og slett høy alder er trening ikke mulig, så muligheten for intervensjon med narkotika er et viktig forskningsområde» – sa spesialisten. Etter hans mening indikerer det siste arbeidet at blodplater kan påvirkes for å fremme nevrogenese, forbedre kognitive prosesser og motvirke aldersrelatert mental tilbakegang.

«Det er viktig å merke seg at denne metoden ikke erstatter trening. Imidlertid kan det bidra til å forbedre kognitiv ytelse hos svært gamle mennesker eller personer som har fått en skade eller hjerneslag,” konkluderte Dr. Walker.

Studieforfatterne mener at neste trinn – før testing på pasienter – er å sjekke hvordan mus med lidelser tilsvarende Alzheimers sykdom hos mennesker vil reagere på denne terapien (PAP).

ddd/bar/

Jakob Larsen

Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *