Lazdynai svømmebassenget åpnes snart i Vilnius, hvor den norske kunstig intelligens-teknologien «SwimEye» er installert. Dette systemet, som bidrar til raskt å oppdage drukningstilfeller, brukes i mange skandinaviske svømmebassenger.

Vytenis Kveselaitis, direktør for selskapet «Tvarkdarys» som er ansvarlig for installasjonen av det ekstra drukningsdeteksjonssystemet, sier at det kunstig intelligenskontrollerte undervannsovervåkingssystemet reagerer på folks bevegelser, og når det oppdager noe uvanlig, varsler det redningsmennene. Det er to typer meldinger: tidlig varselalarm og fare for drukning.

«Systemet analyserer folks bevegelser i vannet. Når systemet oppdager tegn på drukning, sender det et visuelt tidlig varselsignal dersom personen begynner å nærme seg bunnen av bassenget, etter en nedtelling sendes faren for mulig drukning. systemet varsler redningsmannen ikke bare om faren for drukning, men også om sektoren der hendelsen finner sted», sier Altas IT-prosjektleder Vitalijus Rūgys.

Ifølge statistikken blir de fleste druknende reddet når en badevakt reagerer på mindre enn to minutter. Hvis det tar mer enn to minutter på det tidspunktet, reduseres sjansen for å redde en person, og når det er gjort, er det ikke uvanlig å fortsatt møte helsekomplikasjoner.

Signalene som sendes ut av sporingssystemet «SwimEye» og indikasjonen av et spesifikt sted gjør at redningsmenn kan handle raskt nok for å sikre folks sikkerhet.

86 tusen timer med materiale

Den drukningsforebyggende teknologien utviklet i Norge har akkumulert mer enn 86 tusen. timer med personlig tilpasset opptak som fanger de naturlige bevegelsene til mennesker i vannet. Kameraene tar ikke opp eller lagrer bildet av mennesker på noen måte, men analyserer kun bevegelsene deres i vannet – «lær».

Hvis systemet, drevet av tusenvis av algoritmer, oppdager bevegelser som ikke er naturlige, betyr det at noen i bassenget trenger hjelp av en badevakt. Den stadig oppdaterte teknologien analyserer flere og flere nye data over tid, så kvaliteten på beskyttelsen øker stadig.

For at kunstig intelligens skal fungere så pålitelig som mulig, bruker systemet Mobotix German-kameraer, som sikrer påliteligheten til videoovervåking og oppfyller cybersikkerhetskriterier.

«Verktøyet oppdager ulike anomalier, mulige tilfeller av drukning. For eksempel svømte en person og stoppet plutselig, og armene eller bena hans begynte å bevege seg ufrivillig. SwimEye finner ikke de tilsvarende bevegelsesmønstrene i databasen, og informerer først bare redningsmannen om situasjonen med et gult signal, og etter en nedtelling rapporterer også en rød fare. Den akkumulerte databasen over menneskelige bevegelser i vann sikrer stabiliteten og påliteligheten til drukningsdeteksjon,» sier V. Rūgys.

Den mest pålitelige metoden for å oppdage drukning

Selv om det svært pålitelige SwimEye-systemet vinner popularitet i store europeiske land, er det ikke det eneste.

For eksempel bruker de fleste polske svømmebassenger for tiden et system med spesielle armbånd som reagerer på menneskelige bevegelser og sender ut signaler. Imidlertid legges det merke til at den ofte er unøyaktig, fordi den oppdager en mulig drukning når menneskehånden ikke beveger seg. Det er ikke uvanlig at bassengbesøkende naturlig ikke beveger hendene og tar av seg armbåndene, noe som gjør slik teknologi meningsløs.

Til tross for den store mengden analyserte data, de tusenvis av algoritmer som brukes og evnen til å lære seg selv, må SwimEye-systemet vedlikeholdes konstant. Redningspersonell må gjøres kjent med og opplært i bruken.

«Bassenget trenger å ha en ansvarlig person som skal utføre konstant vedlikehold av systemet. Hver morgen, før bassenget settes i drift, skal det gjennomføres en systemsjekk ved at svømmeren skal dykke til bunnen av bassenget og simulere drukning. Hvis systemet har aktivert og reagert på det «synkende» objektet, fungerer det perfekt. Det er ekstremt viktig å gjennomføre tester systematisk og metodisk», sier representanten for det litauiske selskapet.

Det anbefales å slå av systemet når du utfører svømmebassengreparasjoner, rengjøring eller sportsdykking, slik at det ikke samler opp falske meldinger.

En av fordelene med systemet er at det kan installeres i eksisterende og ferdigbygde bassenger.

«Systemet er installert i bassengets vegger under vann og er tilpasset for å installeres på en slik måte at det ikke er behov for å slippe ut vann. Drenering og fylling av et 25-meters basseng koster ca. 1,5 tusen euro, og 50 meter av 8 spor – så mye som 3,6 tusen. euro og tar mye tid. Installasjonen av denne teknologien krever ikke vann for å slippes ut. Den kan installeres i allerede fullt utstyrte svømmebassenger om en uke», sier V. Rūgys.

Systemet er allerede testet

Systemet er allerede testet i Lazdynai-bassenget. «Kameraene som er installert i veggene til bassenget er av to typer – en innebygd i selve veggen, den andre – doble, som kupler, som stikker ut av veggen. Det avhenger av egenskapene til bassenget, for eksempel hvor dybden er av bassenget justeres ved å flytte bunnen, kameraene installeres når de settes inn i bassengveggen – de kan ikke stikke ut, sier Swimeye systemservicetekniker Hogne Stokka.

Ifølge Olav Rhune Olsen, administrerende direktør i AS Swimeye, et selskap basert i Stavanger, Norge, er dette det første systemet som er installert i de baltiske statene.

«Vi har jobbet i 15 år. Vi har installert drukningsdeteksjonssystemer i minst 100 svømmebassenger i Norge. Systemene fungerer også med suksess i andre europeiske land som Sverige, Sveits eller Danmark. I Polen har vi installert 6 systemer i svømmebassengene i Katowice», sier sjefen for Swimeye.

Ifølge OROlsen er det ikke registrert ulykker i alle bassenger som har installert et drukningsdeteksjonssystem.

Ifølge eksperter bør slike sikkerhetssystemer også oppfylle internasjonale standarder i bassengene Kaunas, Klaipėda, Elektrėnai og Alytus. Spesialister understreker at svømmehaller ikke trenger å ansette noen ansatte med spesialkompetanse, da enhver redningsmann vil kunne jobbe med dette systemet.